Håper å sitte med i medaljekampen

Belgia, brostein, posisjonskamp, bratte bakker og akselerasjoner hele tiden.

Det er det som venter gjennom 157 kilometer i lørdagens landeveisritt i VM. Susanne Andersen er den norske rytteren som i størst grad har det som kreves i en slik løype.

– Jeg synes det er en veldig spennende løype. Vi ser den lokale runden i Leuven kan bli veldig hard, men spesielt ute på den Flandern-runden så kommer bakkene veldig tett på hverandre, forteller Susanne Andersen til Discovery.

– Det er nok den hardeste delen av løypa, men bakkene er veldig eksplosive og det er ganske korte intervaller. De er ikke så mye lenger enn ett minutt noen av dem. Sånn sett så er det en løype som passer meg veldig godt.

På hjemmebane i Bergen-VM 2017 overrasket Andersen med 7. plass. Det er fortsatt hennes beste VM-plassering. Hva målet er i år er ikke bestemt.

– Jeg har egentlig ikke satt noe tall- eller plasseringsmål. Målet er på en måte å kjøre meg i en posisjon i rittet der det er mulighet til å kjempe om medalje. Så lenge jeg klarer det så er på en måte alt mulig.

De første seks milene ut fra start i Antwerpen er relativt enkle, før rytterne svinger innom Leuven og tar fatt på Flandern-rundene. Rundt syv mil kommer en trio med bakker, men det er først etter ni mil at det virkelig blir tøft.

Et klassisk Flandern rundt-terreng, med korte bakker og brostein, følger de neste to milene. Med fem mil igjen kommer en lettere del før de lokale rundene i Leuven. To runder på 16 kilometer skal forseres.

– Jeg tror jo både den løypa passer bra og at formen er veldig bra da. Så jeg har egentlig mye selvtillit på at jeg skal klare å gjøre det. Så er det mye som skal klaffe, så det er derfor jeg ikke vil sette noe plasseringsmål annet enn at jeg skal være der på en måte.

– Jeg må sette meg i en situasjon der jeg kan kjøre om seieren hele tiden. Så vet man ikke om det kommer til å gå en gruppe allerede på den Flandern-runden og den holder inn til mål, eller om det er noe som skjer i Leuven-runden eller om det ender i en spurt fra en gruppe på 20.

Hva som er mest sannsynlig vil ikke Andersen forsøke å spå, men hun er mentalt forberedt på alt.

– Man vet ikke hva det blir så jeg holder min egen taktikk veldig åpen der og tar de avgjørelsene underveis tenker jeg.

På det norske laget har Andersen med seg Katrine Aalerud, Stine Borgli, Ingvild Gåskjenn, Emilie Moberg og Anne Dorthe Ysland.

Å holde god posisjon gjennom dagen blir det aller viktigste for samtlige nordmenn.

– Det viktigste er at vi er godt plassert hele tiden. Da kommer man seg mest sannsynlig med i bakkene, så det viktigste blir å bruke laget til å posisjonere oss når det smeller ute på Flandern-runden fordi jeg vet at Nederland har sendt et lag her for å gjøre rittet så hardt som de klarer.

Nederland er alltid den dominerende maktfaktoren i kvinnenes mesterskapsritt. Med regjerende mester Anna van der Breggen og en haug med andre stjerner stiller de oransje med åtte mulige gullvinnere.

Ofte kjører nederlenderne en taktikk der de angriper igjen og igjen og igjen, og så er det av og til litt tilfeldig hvem av de åtte som stikker av med gullet til slutt.

Det er i denne støtecupen Andersen mener Norge må følge med.

– Vi må backe hverandre så vi alltid har med noen i de gruppene som går. Jeg vet vi har mange sterke jenter, så jeg tror vi må ha tro på oss selv selv om vi ikke er noen stor nasjon så må vi gå all in for det og se hvor langt det holder, beretter 23-åringen.