– Jeg var ødelagt og følte at kroppen min hadde sviktet meg

Laura Kenny er en av Storbritannias aller største idrettshulter. Hennes prestasjoner gjorde henne adlet ved starten av 2022.

Banseyklingens Dame Laura har blant annet 5 OL-gull, 7 VM-gull og 14 EM-gull å vise til samt en haug med andre medaljer.

Hennes ektemann, den også adlede banesyklisten Sir Jason Kenny, har hele 7 OL-gull på CV-en.

Men etter OL-oppturen i 2021 ble det neste halvåret et mareritt for den lille familien. I 2017 fikk de lille Albie. I 2021 ble Kenny gravid igjen rett etter OL.

Ni uker inn i graviditeten kom spontanaborten på et sykehus i Spania.

– Da vi hadde spontanaborten … Du har så mange ideer i hodet ditt. Albie skal få et søsken og du har det bildet av at du skaper en ny familie. Det ble tatt fra oss og det var den hjerteskjærende delen for meg, sier Kenny i intervju med Discovery.

Etter den smertefulle opplevelsen plantet paret et rosetre i hagen hjemme for å minnes barnet. Men de fikk ikke lange pausen.

Kort tid senere ble Kenny gravid igjen. Men heller ikke nå var alt som det skulle være.

Kenny fikk en ektopisk graviditet, der det befruktede egget fester- og utvikler seg utenfor livmorhulen.

– Den ektopiske graviditeten er den mest skremmende opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Det var så mange små biter som ledet dit. Jeg dro til fastlegen og tok en graviditetstest der. Jeg visste ikke at jeg var gravid da, jeg visste bare at jeg blødde. Han sa jeg var gravid og ba meg komme tilbake om en uke, forteller Kenny.

Men Kenny klarte ikke vente en uke.

– Jeg sa igjen og igjen til Jason at noe var alvorlig galt med meg. Kvelden før jeg dro til nødmottaket, så sa jeg til Jason at om du ikke drar ut og finner noe medisin til meg så ringer jeg en ambulanse. Temperaturen min var skyhøy og det eneste som døyvet smertene var å ligge i kokende varmt vann fordi smertene i kroppen var uvirkelige.

– Gudene vet hva som hadde skjedd om jeg ventet en uke. For jeg var veldig syk. Da jeg kom til sykehuset, hadde de fjernet det innen to timer. Den prosessen var full panikk for meg. Jeg hadde aldri hatt narkose før, på grunn av covid så var jeg der alene, jeg signerte papirer som jeg da knapt klarte å lese fordi jeg knapt klarte å puste.

Kenny fikk operert ut den ene egglederen. Opplevelsen hadde satt sine spor.

– Jeg føltes som om rommet skulle sluke meg. Jeg ville ikke være der og ville ikke være alene. Alt var så stressende og alt skjedde over så kort tid, siden vi også hadde spontanaborten. Det er første gang jeg virkelig slet med min mentale helse.

Plutselig var alt mørkt i livet til Kenny.

– Jeg har brukket skulderen før og da hoppet jeg tilbake på sykkelen uten å tenke meg om. Jeg er syklist. Det er det jeg gjør. Men det klarte jeg ikke denne gangen. Jeg var ødelagt og følte at kroppen min hadde sviktet meg. Det var så tungt å ta inn over seg.

Hennes ektemann oppfordret 30-åringen til å komme seg ut igjen. Det ble redningen.

– En uke etter operasjonen sa Jason til meg at jeg bare skulle ta meg en tur på sykkelen og se hva som skjedde. Jeg dro ut og da sluttet jeg å tenke på det. Plutselig tenkte jeg at beina ikke føltes så verst, hvor jeg skulle sykle og hvor lenge jeg skulle sykle. Det stoppet hodet mitt fra å tenke på hvorfor dette hadde skjedd meg.

– Hvorfor er jeg et så dårlig menneske at alt dette skjedde med meg? Jeg ville ofret alle OL-medaljer for å få de barna vi skapte. De tankene var hele tiden i hodet mitt. Syklingen ga meg et fristed fra det.

Kenny er allerede tilbake i konkurranse. I november og desember sykler hun den andre sesongen av UCI Track Champions League.