VM-dronningens tøffeste prioritering: Tiden borte fra familien

Alle som kjenner den 29 år gamle skiskytteren fra Froland i Agder, vet at hun ikke var noe rått talent som ung. Veien har vært lang, men kurven har stort sett bare pekt oppover. Nå er hun i Anterselva med fem VM-medaljer – tre av edleste valør – og ennå er det to konkurranser igjen.

Det er lett å unne Olsbu Røiseland suksessen etter mange år der hun ikke klarte å etablere seg helt i toppen. Gjennombruddet kom med sølv på sprinten i OL i Pyeongchang for to år siden. Siden det har det blitt mange medaljer på Olsbu Røiseland. Men det har også kostet.

– Jeg har jo gjort alt jeg kan for å bli så god som mulig. Jeg gjør de prioriteringene som må til, og jeg tenker at dette er det livet jeg lever nå. Og når jeg først har dette livet, så skal jeg gjøre det 100 prosent, sier hun selv.

Man hører om ekstreme skiskyttere som gjør en rekke spesielle tilpasninger for å bli best, og deretter for å forlenge toppformen og karrieren så lenge som mulig. Olsbu Røiseland erkjenner at livet som skiskytter er «utrolig sært», men det er ikke de merkelige tiltakene som koster mest.

– Jeg legger plast på alle teppegulv jeg bor på, ja. Men det jeg selv synes er den hardeste prioriteringen, det er at jeg er veldig mye borte fra venner og familie. Det at jeg og mannen min feirer jul alene, og slike ting. Jeg er veldig glad i de menneskene jeg har i livet mitt, og det å kunne være mer sammen med dem er noe av det jeg gleder meg aller mest til når karrieren er over.

Olsbu Røiseland avviser at hun tar en Ole Einar Bjørndalen og forlenger karrieren til hun er over 40 år.

– Det kommer nok ikke til å skje, nei.

Enn så lenge er hun fortsatt sulten på mer suksess. Olsbu Røiseland er på god vei mot å bli Anterselva-VMs store dronning, og hun motiveres av at hun stadig ser ut til å bli bedre og bedre.

– Jeg føler ikke at jeg har nådd toppen ennå, og jeg er veldig nysgjerrig på hvor god jeg kan bli. Det er det som motiverer meg. Og så lenge jeg er motivert og nysgjerrig, kommer jeg til å fortsette, sier 29-åringen

Som samtidig sier at hun gleder seg til den dagen hun ikke lenger lever som en skiskytter.

– Ja, absolutt. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan prioritere litt annerledes og ikke bare tenke på meg selv. Jeg har veldig troen på at det er viktig å ha et liv ved siden av skiskytingen, for livet har så mye mer å by på. Jeg er også veldig glad i å leve livet når jeg ikke trener. Det er en tid for alt.

(©NTB)