Slik startet svenskenes skiskytterrevolusjon: – Her har Norge noe å lære

Det er vanskelig å beskrive hvor sensasjonelt det egentlig er at de svenske kvinnene gikk inn til sølv på skiskytterstafetten i PyoengChang. Sverige står med to sølvmedaljer og en gullmedalje – før herrene har gått sin stafett.

For å sette disse tre medaljene i et perspektiv må vi gå fire år tilbake i tid, til OL i Sotsji. Svensk skiskyting var nede i en dyp bølgedal og rangert som nummer 15 i verden. Det var ikke nok bredde i landslaget til at Sverige i det hele tett kunne stille lag på mixed stafett.

Så kom avgjørelsen som har vist seg å bli en suksesshistorie for de gule og blå.

I 2015, året etter Sotsji, besluttet det svenske skiskytterforbundet at den tyske treneren Wolfgang Pichler skulle ta over ansvaret for landslaget. Store deler av støtteapparatet ble byttet ut.

Hovedmålet var å sikre minst to medaljer på hjemmebane under VM i Östersund i 2019, skrev det svenske skiskytterforbundet i en pressemelding. Tyskeren skulle løse denne oppgaven ved å satse på unge talenter.

Pichler, som fikk sitt trenergjennombrudd for nettopp Sverige da Magdalena Forsberg herjet i løypene på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Han gikk over til det russiske laget før 2011/12-sesongen, og var i stillingen frem til 2014.

Dagen før hadde 20 år gamle Sebastian Samuelsson gått inn til sølv på jaktstarten.

– Det startet da Wolfgang kom, svarer Öberg.

Til tross for at Pichler tidligere hadde vist seg å være kapabel til å få frem flere gode skiskyttere, tok det ikke lang tid før det ble rabalder da han tok over landslaget. Flere reagerte nemlig på at 63-åringen fikk flere unge langrennsløpere til å starte med skiskyting.

– Er de ikke på et landslag, så må jeg få snakke med dem. Vi lever i et demokrati, svarte Pichleren da han ble konfrontert med kritikken av Expressen.

Den tidligere skiskytteren Carl Johan Bergman, som under lekene i PyeongChang er ekspert for Eurosport Sverige, har selv blitt trent av Pichler. Det bidro til ett VM-gull, to VM-sølv og to VM-bronser. Han mener tyskeren har en egenskap det norske landslaget bør ta en titt på.

– Lagfølelse, det tror jeg faktisk er nøkkelordet her. De har bygd opp et lag med små og få resurrser. Men sier klart ifra at om du skal være med på et landslag så må du være med på den linjen og opplegget vi setter opp. Jentene har en trener og de trener likt. Selvfølgelig med noen individuelle program, men under det samme prinsippet. De bygger opp et lag på den måten. I Norge har man mer ressurser og penger, da kan man stå utenfor landslag og trene alene. Men er man på et landslag, så er man på et landslag, og det tror jeg Norge kan se litt mer på, sier han til Eurosport.no.

Han tror likevel ikke det vil være effektivt å skulle gå inn og endre landslagsstrukturen. Men han har lagt merke til at rekrutteringen blant juniorene er utfordrende i Norge, spesielt blant kvinnene.

Dette er en problemstilling Eurosports ekspertkommentator, Martin Eng, er enig i.

Han trekker fram at flere talenter faller av i alderen 14 til 20 år, og at rekruttlandslaget på kvinnesiden ikke er like fullverdig som det er på herresiden. Han etterlyser en rød tråd for juniorer som ønsker å kjempe om norske medaljer i fremtiden.