25 år etter OL-debuten er han med igjen: – Aldri forsaket noe

– For meg så er det veldig enkelt. Det handler om hva du har mest lyst til. Har du mest lyst til å se hvor god du kan bli, og kanskje få være med i OL og kanskje enda heldigere sloss om medaljer?

Det spør superveteran Tufte retorisk. Mannen som etter et langt liv i toppidretten vet alt om prioriteringer.

– Når man vet noenlunde hvilken jobb som skal legges ned, så har man et valg. Man kan velge å si at «dette er mer enn det jeg tror jeg er interessert i å legge ned» og så senke forventningene. Eller så sier du «yes, dette har jeg lyst til».

Og da blir prioriteringene tøffe.

– Man må hoppe over noen brylluper og bursdagsfeiringer og man kan ikke være med gutta på byen for ofte. Men det handler ikke om å forsake det, det handler om å prioritere det du egentlig har satt deg som mål, sier Tufte, som har medalje i fire OL.

45-åringen debuterte i OL-sammenheng i Atlanta i 1996. Via Sydney, Athen, Beijing, London og Rio er han nå i sitt sjuende OL som første nordmann i historien.

Men det betyr ikke at han aldri er på byen med kompiser eller i bursdager og bryllup.

– Det er fullt mulig å strukturere livet sitt slik at man kan få med seg nesten alt sammen.

Noen ganger skulle man nesten tro at Tufte har flere timer i døgnet enn resten av befolkningen. Han er aktiv på flere fronter enn idretten, og sitter sjelden i ro hjemme i sofaen.

– Min meditasjon er ikke å ligge på sofaen eller høre på mental musikk eller mentale trenere, min motivasjon er å sette meg på traktoren og gjøre noe nyttig. Men jeg kan velge å stenge resten av verden ute. Da skifter jeg fokus. Når jeg da går tilbake til båten er jeg drittlei traktoren, så er det 100 prosent fokus på det, sier Tufte.

Og selv om toppidrettsutøvere ofte er opptatt av mest mulig hvile og restitiusjon, foretrekker Tufte det motsatte. Selv om det kan ha kostet ham ytterligere suksess på idrettsarenaen.

– Kanskje har jeg gått glipp av en medalje eller to ekstra, eller en bedre valør, men jeg tror ikke jeg ville gjort det om fordi jeg føler jeg får gjort så mange bra ting begge steder. Det har blitt en livsstil.