For noen betyr det alt bare å kunne delta. Flyktningtroppen fikk æren av å marsjere inn som nummer to under åpningsseremonien i OL.
29 utøvere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika deltar i Tokyo. Felles for de alle: De har flyktet fra krig og nød.
Tokyo 2020
Skogbranner herjer i hjemlandet: Greske OL-helter donerer medaljegave
09/08/2021 PÅ 10:05
– Det gir meg gåsehud og håp. Det er godt å se at idretten kan gjøre noe for alle, og være så inkluderende overfor alle.
Det sier Muhaga Bakenga som gjest i OL-kveld på TVNorge. Han har selv et nært forhold til tematikken.
Odd-spilleren er født i Trondheim, men da han var tre år dro han med familien på det som skulle være en ferie til Den demokratiske republikken Kongo.
Det ble mildt sagt dramatisk.
– Ja, dramatisk er det riktige ordet. Det skulle egentlig være en «visningstur», der jeg skulle bli vist fram til resten av slekta. Så tok det en dramatisk vending, da krigen brøt ut til det fulle og familien min ble svartelistet av samtlige terrorgrupper – og vi var nummer en. Da var det bare å ta sammen det man kunne og flykte rundt omkring. Det ble noen tøffe år, uten tvil, sier Bakenga.
Se hele praten med Mushaga Bakenga her. Saken fortsetter under videoen.

Startet skole for fattige – 1200 elever møtte opp

Faren ble kidnappet

Det var bare en ting å gjøre. De samlet hele slekta og flyttet seg rundt fra sted til sted.
– Jeg fikk en lillesøster som ble født midt oppe i det her. Jeg mistet faren min på veien, for så at han kom tilbake åtte måneder senere. Han ble kidnappet rett etter fødselen til lillesøsteren min. Da forsvant han. Heldigvis fant han fram til oss igjen på mirakuløst vis, ved hjelp av min prisvinnende onkel (fredsprisvinner Denis Mukwege journ.amn) som fant ham på en leir. Og der kom pappa gående, 25 kilo lettere, sier 28-åringen og fortsetter:
– Det var jo en måte å gå ned i vekt på. Så jeg kjente ham jo ikke igjen da han kom bortover der. Det sitter selvfølgelig veldig igjen. Det var noen tøffe år der, for alle, men jeg husker det faktisk kun som gode år.
Det som skulle bli en ferie i to-tre måneder, endte i stedet som en periode som flyktning i flere år.
– Ja, vi var det. Vi bodde periodevis i noen forlatte bygninger, så fikk vi plutselig vite at vi hadde blitt oppdaget, og da var det bare å pakke sakene og dra videre. Alle sammen samlet hele veien, og uten noe særlig mat og drikke, og ting var rett og slett ikke på stell.
Likevel ble det gode minner for en ung gutt, som ble skjermet for det verste. Det takker han familien for.
– Altså, det er derfor jeg elsker familien min, da. Det må ha vært så tøft å ha med seg et tyvetalls barn med på flukt, men samtidig klare å holde vårt fokus på noe annet. Den ene onkelen min begynte å lage en fotball med plastposer, der vi hadde et lite tau som vi fant og kunne binde posene sammen. Til slutt ble den så stor at det ble en ball. Og da fant vi oss et område der vi kunne spille fotball, og det gjorde vi stort sett hele dagen. Så fikk vi noen kjeks etterpå, for vi hadde ikke så mye annet.
(Saken fortsetter under videoen).

Her får de beskjeden: – Dere kan begge bli olympiske mestere

Lagde egne fotballer

De voksne gjorde så godt de kunne for å skåne barna og holde dem i aktivitet. Gjøre en vanskelig tilværelse så trygg og morsom som mulig for dem.
– Vi hadde dansekonkurranser på kvelden, så alle dere som lurer på hvor jeg har alle mine hoftebevegelser fra, så er det rett og slett fra krigen med danseshow på kvelden. Vinneren fikk to kjeks, sier Bakenga med et smil.
– Vi tenkte ikke over hvor sultne vi egentlig var. Vi tenkte ikke over hvor trist den situasjonen vi var i var, fordi hver dag ble en slag lek for oss. Takket være mor, far og resten.
Med sin egen og familiens historie nært på kroppen, ligger derfor initiativet med Flyktningslaget ekstra kjært for fotballspilleren.
– Jeg synes det er helt nydelig. Folk har ment mye, med rette, om IOC, men dette er et fantastisk initiaiv. Dette er den beste måten å fremme at idretten er for alle på. At alle kan ha tro på å kunne kjempe på den største scenen. En ting er at de får lov til å være med å delta, men også den forberedelsestiden. Den tror jeg er ekstremt viktig. Mange i OL har jo opplevd dette i mye eldre alder enn det jeg har gjort, så jeg tipper at bagasjen er mye tyngre for dem. Så det å oppleve OL og samtidig ha noe å glede seg til, må være utrolig stort for dem.
(Saken fortsetter under videoen).

Full krangel etter disk: Her slår han kameraet

Startet skole

Han har selv startet en skole i Kongo. Den er i et veldig fattig område, og er for barn som er foreldreløse eller som har mor eller far, men som han sier «ikke har noe som helst».
– For jeg mener at utdanning er den beste måten å komme seg ut av fattigdom på, så da startet jeg den skolen. Det var flere barn enn jeg hadde trodd. Det var plutselig 1200 elever som møtte opp, og det var tydelig at det var et enormt behov. Jeg ville gjøre det ordentlig, men til slutt så begynte kassa å bli tom her hjemme, så da startet jeg en organisasjon som kunne støtte dette her. Heller leve på donasjoner.
Selv har Bakenga vært på plass på skolen. Blant annet delte han ut skolesekker til de mange barna. Til enorm glede.
– Det har gått fint, og jeg har vært der nede og besøkt skolen og sett hvor mye det betyr for barna. Bare det at de bruker skolesekker … Da jeg delte ut sekker til barna, så var det omtrent som at jeg delte ut Playstation 5 til barn her i Norge. Den gleden der var helt ekstrem. Så jeg blir jo rørt hver gang jeg snakker om det. Det viser hvor lite som skal til, og hvor lite man egentlig trenger å gjøre for å endre livet til mer enn tusen mennesker.

Rojas knuser verdensrekorden

Tokyo 2020
Se OL oppsummert – 100 magiske øyeblikk
09/08/2021 PÅ 09:47
Tokyo 2020
Våre største tabber i Tokyo: Forsov seg til Warholm
08/08/2021 PÅ 13:25