I 2019 fikk Eivind Henriksen (30) tildelt utmerkelsen «Årets trener» av friidrettens trenerforening.
– Jeg synes det var en veldig fin markering av min gamle trener. Den var jo tiltenkt Einar sånn i utgangspunktet, så det kom vel et utspill fra en av dem i styret at «Eivind har klart seg veldig bra i to år alene og gjort det veldig bra, så kanskje vi skal gi prisen til begge to sammen», sier sleggekasteren.
De siste årene med Einar som trener, slet Henriksen mye med skader. Siden det har 30-åringen perset og står som norsk rekordholder i sleggekast på 78,25 meter. Denne sommeren skal han representere Norge i OL i Tokyo.
Tokyo 2020
Skogbranner herjer i hjemlandet: Greske OL-helter donerer medaljegave
09/08/2021 PÅ 10:05
– Jeg tror han hadde vært veldig glad og stolt, om han hadde fått det med seg. Den fremgangen jeg har hatt er ikke fordi Einar ikke var en god trener, men fordi jeg slet mye med skader de årene, mener Henriksen.
Det er spesielt knærne Henriksen har hatt problemer med, og som han mener er grunnen til at fremgangen ikke kom tidligere.

Grekeren

I et intervju Henriksen gjorde med Discovery i 2019 før OL, som egentlig skulle være i 2020 , fortalte han om en trener fra Hellas som han hadde tatt kontakt med.
– Jeg har vært der og det funket veldig bra og vi er enige i hva det må fokuseres på. Så får vi se om det blir en fulltidstrener eller mentortype, sa sleggekasteren den gangen.
Nå, ett og et halvt år etterpå, er ikke grekeren lenger i bildet.
– Etter første møtet så tenkte jeg at dette ikke kom til å gå. Jeg tok meg en tur for å teste hvordan det var å trene med han. Men det ble for mye styr med reise, og mye tid borte fra samboeren min. Vi fikk også barn i høst, og da er det ikke like greit å stikke, sa Henriksen til Discovery nylig.
Han forteller at de også prøvde å få samkjørt treningsleirer, men at treneren ikke fikk det dekket fra det greske forbundet.
– Det funker greit å være min egen trener. Jeg kjenner meg selv best og må bare stole på at jeg gjør det riktige. Det er også vanskelig å finne en trener som jeg ønsker. Hadde jeg vært ung så ville det vært lettere.
Nå trener Henriksen så å si hver dag, med tre kasteøkter og fire til fem styrkeøkter i uka.

– Puster oss i nakken

For rundt et år siden fikk 30-åringen, som alle andre OL-utøvere, beskjed om at lekene var flyttet til neste år på grunn av pandemien.
– Det var ikke veldig gøy å trene da. Før vi fikk beskjeden så var jeg ekstremt motivert og hadde hatt en veldig bra vår og vinter. Jeg tviler på at jeg var på trening dagen etter at jeg fikk vite det. Jeg tok meg tid til å hvile.
For mange utøvere kan det å få ett år ekstra med trening være todelt.
– For meg så hadde jeg aldri vært bedre enn det jeg var den våren. Så er det unge folk som får et år ekstra med trening, puster oss i nakken og blir enda bedre. Man merker at det er OL, for nivået stiger.
Tanken om å ikke delta i årets OL streifet aldri Henriksen, som har mål om å være med i neste OL også.
Så du denne?

Disse skal representere flyktninglaget under OL i Tokyo

Tokyo 2020
Se OL oppsummert – 100 magiske øyeblikk
09/08/2021 PÅ 09:47
Tokyo 2020
Våre største tabber i Tokyo: Forsov seg til Warholm
08/08/2021 PÅ 13:25