I 2012 reiste Rune Andersen, som da var direktør for standardisering og harmonisering i WADA, til Nord-Korea for å etablere et antidoping-program for det som beskrives som verdens mest lukkede stat.
Før den tid hadde ikke landet hatt noen form for testing av egne utøvere. Det forklarer Andersen, som nå er spesialrådgiver i Antidoping Norge, overfor Eurosport.no.
PyeongChang
USA: Russiske spioner saboterte OL
26/02/2018 PÅ 12:16
– Det startet nærmest med blanke ark i 2012. De hadde en organisasjon, men det var ikke noen prøver som ble analysert. Vi måtte opprette en forbindelse til laboratoriet i Beijing som kunne analysere prøver for dem. Det var veldig mye av det grunnleggende som manglet, sier Andersen.

Skulle samarbeide med Kina

Etter besøket Andersen gjorde hos Det kinesiske antidopingbyrået (CHINADA) i 2012 vet han ikke hvordan antidopingarbeidet i Nord-Korea har vært. Han fikk opprettet kontakt mellom idrettsministerne i Kina og i Nord-Korea der laboratoriet i Bejing kunne analysere prøver gratis.
Lørdag ble det klart at Nord-Korea vil sende 22 utøvere til OL i PyeongChang. Men det er ikke like lett å finne ut hvordan antidopingprogrammet har vært i landet før lekene i nabolandet.
– I og med at de ikke har startet med et antidopingprogram før i 2012 kan de umulig ha kommet langt, sier Andersen.

Hadde ikke godt nok antidopingarbeid i 2015

I 2015 ble Nord-Korea sammen med seks andre land erklært «non-compliant» av Den Internasjonale Antidopingorganisasjonen (WADA) ifølge nyhetsbyrået Reuters. «Non-compliant» betyr at et lands antidopingarbeid ikke er i tråd med WADA-koden, altså det internasjonale dopingregelverket og krav til nasjoners antidopingarbeid. Dette kan føre til at landet utestenges fra mesterskap.
– Vi kom over et veldig lavt antall personer som ikke hadde gjort noe konkret i løpet av 17-18 måneder, til tross for at de hadde fått syv eller åtte påminnelser, uttalte WADAs president Sir Craig Reedie.
Reedie uttalte også at han håpet dette varselet ville motivere Nord-Korea til å føre en antidopingpolitikk som medførte at WADA ville godkjenne dem. Det klarte de og tok i alt to gull, tre sølv og to bronsemedaljer under OL i Rio året etter.
– Sannsynligvis har de et program, hvis ikke hadde de blitt erklært «non-compliant». Den vurderingen pågår kontinuerlig. Men i hvilken grad det er mulig å etterprøve antidopingprogrammet i Nord-Korea er ikke godt å si, sier Andersen.

Har WADA og IOC oversikt?

Under et seminar på Ullevaal tirsdag 23. januar beskrev Yvette Dehnes, leder ved Norges laboratorium for dopinganalyse, viktigheten av å teste utøvere i oppkjøringsfasen før mesterskap. Det er nemlig i denne perioden utøvere historisk sett har valgt å benytte seg av ulovlige, prestasjonsfremmende preparater.
I alt har antidopingorganisasjonene hentet inn mer enn 14.000 dopingprøver før OL i PyeongChang. Det er usikkert om de har hatt mulighet til å hente inn noen fra utøvere i Nord-Korea.
Eurosport.no har vært i kontakt med WADA som ikke har klart å svare på om de nordkoreanske utøverne som skal delta i OL er dopingtestet i henhold til de retningslinjer som ligger til grunn for å godkjenne utøvere til OL-deltakelse. De har i stedet henvist til IOC.
– Antidopingprogrammet under de Olympiske Lekene faller under ansvaret til Den internasjonale olympiske komite (IOC). Nordkoreanske utøvere må følge det samme programmet som alle andre utøvere underveis i lekene, forklarer talsperson i WADA, Maggie Durand, overfor Eurosport.no.
Rune Andersen reagerer på uttalelsene til WADA.
– Det er uheldig at man ikke kan gjøre kjent hva slags antidopingsystem det er, og i hvert fall si ifra om det er i tråd med antidoping-koden, sier Solheim til Eurosport.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rune Andersen

Foto: Scanpix

– Nord-Korea og særforbundenes eget ansvar

I en mail til Eurosport.no forklarer Durand videre at det er Nord-Koreas egen antidoping-organisasjon og de enkelte internasjonale særforbundene som har ansvaret for å følge opp at antidopingarbeidet i landet godt nok til at de kan delta i lekene i PyeongChang.
Eurosport.no har også tatt kontakt med IOC. På spørsmål om oversyn over nordkoreansk antidopingarbeid, svarer IOC følgende:
– IOC har direkte kommunikasjon med de forskjellige internasjonale særforbundene. IOC har også direkte kommunikasjon med de 206 olympiske komiteene, inkludert Den nordkoreanske olympiske komite (...) I tillegg jobber IOC tett med viktige samarbeidspartnere som WADA, mellomstatlige organisasjoner, myndigheter, administratorer og andre offentlige og private organer for å forsikre at utøvere forstår farene og konsekvensene ved doping i idrett og at dopingnettverk bak utøvere blir eleminert.
På videre spørsmål om hvor mange dopingtester som er foretatt på nordkoreanaske utøvere i 2017 har ikke IOC gitt svar fra seg, over en uke etter spørsmålet ble stilt.

– Burde vært et klart svar

Eurosport.no gikk derfor tilbake til WADA for å få svar på hvor mange nordkoreanske utøvere som er testet i løpet av 2017. Etter gjentatte henvendelser fikk vi til slutt opplyst at rapporten for 2017 ennå ikke er offentliggjort.
Eurosport.no har imidlertid fått tilsendt tall fra 2016. Der kommer det frem at det i 2016 ble det registrert fire urinprøver i friidrett gjennom meldepliktsystemet ADAMS fra antidopingbyrået i Nord-Korea. Rapportene sier ingenting om nordkoreanere som er testet av andre byråer.
– Det jeg synes burde vært et klart svar fra WADA på er hvordan de har etterprøvd antidopingprogrammet til Nord-Korea og om det er i tråd med antidoping-koden. Der ligger det klare krav med system for testing og system for etterprøving av antidopingarbeid og tester, sier Andersen.
Andersen er klar på at Antidoping Norge ønsker større åpenhet.
– Det som er viktig for oss og vi ønsker innarbeidet er at det er så gjennomsiktig som mulig, men samtidig uten at de avslører teststrategier. Men det betyr ikke at man ikke kan offentliggjøre statistikk for testing. Det gjør vi hvert år, det gjør andre hvert år, og det gjør også WADA hvert år, avslutter Andersen.