Har IOC endelig skjønt alvoret? Dette er konsekvensene av IOCs Russland-beslutning

KOMMENTAR: På IOCs pressekonferanse i Lausanne i går fikk vi høre at den russiske olympiske komité (ROK) er suspendert, noe som betyr at russiske utøvere ikke får delta med det russiske flagget på drakta og at den russiske nasjonalsangen ikke blir spilt når de eventuelt vinner en gullmedalje. De russiske utøverne må også bære nøytrale drakter og får ikke gå på åpningsseremonien veivende med det russiske flagget. Ironisk nok hadde IOC allerede før beslutningen om Russlands skjebne ble tatt, bedt Nike lage nye nøytrale uniformer til de russiske utøverne.

Russlands visepresident og tidligere sportsminister, Vitalij Mutko, presidenten i den russiske olympiske komité og IOC-medlemmet, Alexander Sjukov, og lederen for Sotsji-OL og president i ishockeyforbundet KHL, Dimitrij Tsjernysjenko, ble alle tre utestengt fra den olympiske familie på livstid. De blir holdt ansvarlig for den omfattende dopingen som er avslørt i Sotsji-OL.

I tillegg må Russland betale 15 millioner dollar til antidopingarbeid.

Det mest overraskende med IOCs beslutning er utestengelsen av Mutko, Sjukov og Tsjernysjenko og denne beslutningen viser at IOC svært gjerne ønsker å gi inntrykk av at de er harde i klypa. Mutko er en nær alliert av Vladimir Putin og utestengelsen av ham vil sikkert provosere den mektige presidenten i Kreml.

Og utestengelsen av Tsjernysjenko som leder den allrussiske ishockeyligaen (KHL) vil sette fart i debatten om Patrick Thoresen og hans kolleger i KHL får delta i OL i Pyeongchang. På den måten viste IOC denne gang at de ikke er redd for å plukke ut ansvarlige ledere etter avsløringene vi har sett om russiske doping de siste årene. Det er bra.

Det mest spektakulære med utestengelsen av Vitalij Mutko er at han både er president i det russiske fotballforbundet og leder for fotball-VM neste år. Det betyr at denne saken ikke er ferdig selv når den olympiske ild i PyeongChang slukker i februar neste år (mars hvis vi regner med Paralympics).

Men samtidig er det noe feigt over det som skjedde i går.

Avsløringene av omfattende russisk doping har ført til to mistenkelig dødsfall (sannsynligvis drap) på to tidligere ledere for det russiske antidopingbyrået (Nikita Kamajev og Vjasjeslav Sinev) og de tre varslerne som har bidratt til opprullingen av denne saken i skjul i frykt for å bli drept (Vitalij Stepanov og Julia Spetanova og Grigorij Rodsjenkov). Russiske idrettstopper har til og med sagt at disse burde begått selvmord før de gjorde det de gjorde eller fått føle på Stalins straffemetoder fordi de har bidratt til disse avsløringene. IOC nevnte ikke deres situasjon eller arbeid med ett eneste ord da de la fram bevisene for det som har skjedd i Russland. Det er stusselig.

For det andre kommer IOCs reaksjoner altfor seint. Selv om IOC har hatt to kommisjoner til å se på anklagene mot Russland i denne saken (Oswald og Schmid-kommisjonene) har de i realiteten ikke fått mer informasjon enn det de hadde i forkant av OL i Rio. De kunne med andre ord ha tatt disse beslutningene for mer enn halvannet år siden.

I forkant av Rio ba IOC hvert enkelt særforbund om å ta beslutningen om de skulle utestenge russere eller ikke og russerne som fikk delta kunne konkurrere med det russiske flagget på brystet. Dette viser at vinter-OL er mindre politisk betent enn sommer-OL.

Men det mest spesielle med IOCs beslutning denne gang er at de innfører en helt egen kategori for nøytrale utøvere. De russiske utøverne som får delta kalles for «olympiske utøvere fra Russland». Dette er en særbehandling som ingen utestengte nasjoner har fått bruke før og det kan nesten se ut som de har gjort dette i samsvar med russiske interesser. Selv om utøverne blir betraktet som nøytrale får de allikevel lov til å bruke Russland i navnet sitt.

I tillegg har IOC åpnet for at den russiske troppen og ROK med Alexander Sjukov i spissen kan få delta som Russland under avslutningsseremonien. Det er uklart hvilke kriterier de legger til grunn for at det skal skje. Det betyr at denne suspensjonen kan være over før det er gått tre måneder og uten at for eksempel WADAs krav om å godkjenne dopinglaboratoriet i Moskva er tilfredsstilt og uten krav om å utlevere dopingprøver fra Moskva-laboratoriet, slik WADA har bedt om. Det er veldig spesielt og viser at WADA og IOC ikke er på bølgelengde i denne saken.

Det er også merkelig at IOC legger til grunn at de russiske utøverne som får lov til å delta skal være rene. Det gjelder vel alle utøvere og er egentlig ikke noe strengt krav til akkurat disse utøverne? Og i denne saken er det jo bevist at russiske utøvere har vært med på et omfattende dopingprogram uten å bli tatt for ugjerningen. Hvordan skal IOC være sikre på at de ikke blir lurt denne gangen også?

De 22 utøverene som IOC har kastet ut av OL har sammen gått til Idrettens voldgiftsrett (CAS) og bedt dem om å prøve IOCs beslutning om å utestenge dem fra OL på livstid. Skulle de vinne fram der havner IOC paradoksalt nok i en mer behagelig situasjon: IOC kan si de har gjort alt de kunne for å utestenge synderne, men at idrettens lovverk vurderer det på en annen måte. I enkelte stunder er det nesten så man tror at IOC har spekulert i et slikt utfall.

Det er ingen tvil om at IOC har vært i en vanskelig situasjon, men de har havnet der fordi de ikke har gjort jobben sin. Måten de har kommet ut av situasjonen er å gi etter for det Russland ber om i den anstrengte situasjonen som har oppstått. IOC-president Thomas Bach visste hvor han ville. Spørsmålet er om IOC er på ville veier.