• En måned igjen til OL: Hvordan de norske utøverne takler Tokyo-varmen ser du på discovery+.
– Vi vet at OL i Tokyo blir det varmeste sommer-OL og Paralympics noensinne, forteller Ida Svendsen til Discovery.
Hun er fagkonsulent for utholdenhet på Olympiatoppen, og har ansvaret for varmeakklimatiseringen av de norske OL-utøverne.
Tokyo 2020
Se oppsummering av dagens OL-høydepunkter
5 TIMER SIDEN
Det blir en viktig rolle før sommerens leker i Japan. Selv om gradestokken i Tokyo viser 30 grader, er det andre forhold som gjør at varmen blir mer ekstrem for utøverne.
– Det er en veldig annerledes varme enn det man er vant med i for eksempel Europa. Det blir mer som en tropevarme med høy luftfuktighet, og da er luften allerede mettet med veldig mye vann. En av kroppens viktigste måter å kjøle seg ned på er ved å svette og at den svetten fordamper av huden Når det er høy luftfuktighet, vil derimot svetten ikke fordampe på samme måte, forklarer Svendsen.
– Den vil heller legge seg som et isolerende lag og da tar du som sagt bort en av kroppens viktigste måter å kjøle seg ned på. 30 grader med høy luftfuktighet er veldig mye mer belastende enn 30 grader med tørr luft som du kan oppleve blant annet i Spania, fortsetter fagkonsulenten.
En av de som skal til Tokyo og vet hvordan varmen kan påvirke utøverne, er Karoline Bjerkeli Grøvdal.
Hun har erfaring fra Doha, Bejing og Osaka som alle har en lignende klimautfordring for de norske utøverne.
– Jeg har vært i VM i Bejing og det var helt grusomt. Da kom jeg inn fem dager før, og det skal jeg ikke gjenta. Døgnrytmen og den varmen, det fungerte ikke. Det kjentes ut som du aldri hadde øynene oppe, for øynene var på mysestadiet konstant, sier Bjerkeli Grøvdal.

Kan gi norsk fordel

Erfaringen til langdistanseløperen gjør at hun vet nøyaktig hva som trengs i oppkjøringen til mesterskapet. Med gode forberedelser fra de norske utøverne, kan varmeutfordringene i Tokyo paradoksalt nok bli noe positivt for utøverne fra det kalde nord.
– Jeg tror varmeakklimatiseringen er den ene tingen man kan gjøre bedre enn andre hvis du får det til. Hvis man bestemmer seg for å ta det her på alvor, kan det bli en mental greie der man tenker at man har en fordel.
– Hva er dine tanker om at afrikanske utøvere ikke forbereder seg på fuktigheten?
– Nå vet ikke jeg helt hvordan de forbereder seg på det, men det har vist seg i noen av disse mesterskapene i Asia der det ikke har vært så gunstig for dem. Den fuktigheten som er der, er heller ikke afrikanere vant til, de er vant til sol og liker veldig godt varme løp, det har ingenting å si for dem, men den fuktigheta tror jeg det er vanskelig å være forberedt på hvis du ikke lever med det hver dag, sier Bjerkeli Grøvdal.
Siden oppladningen til de norske utøverne er nøye planlagt med tanke på høye temperaturer, er det ikke utenkelig at Norge kan ligge et steg foran konkurrentene som allerede er vant til varmere forhold.
– Nå er det en del som har fått kjent på det gjennom prøve-OL, men jeg tror absolutt at noen vil tro at de er akklimatiserte når de reiser til Tokyo uten å være det. Jeg tror det er mange som ikke skjønner hvor mye luftfuktigheten der borte har å si, sier Svendsen.
Les også: Antall dopingtester på vei tilbake til normalen: – Ekstremt viktig for internasjonal toppidrett

Ulike forberedelser

På Olympiatoppen har utøverne tilgang på et klimarom. Her trenes det spesifikt opp mot å kunne forberede seg på konkurranser med et uvanlig klima.
– Det er en del som kommer til å kjøre store deler av akklimatiseringsperioden i varmerommet. Roerne kommer til å bruke det veldig mye rett før de drar til Tokyo, forklarer Ida Svendsen.
Men i noen idretter blir det vanskelig å kjøre et opplegg i varmerommet som vil tilsvarer det de vil oppleve i Tokyo. Da må det tas i bruk andre metoder.
– Så lenge man øker kroppstemperaturen, kan du stimulere litt av den samme fysiologiske responsen. Det må vi gjøre med utøvere som ikke kan gjennomføre idrettsspesifikk trening innendørs, eller som ikke har tilgang til varmerom. Da må vi tenke kreativt på noen av øktene, og bruke ekstra bekledning for å få en tilsvarende økning i kroppstemperaturen.
På vegne av Karoline Bjerkeli Grøvdal og de andre friidrettsutøverne, vil det aller meste av varmetilpasningen gjøres i Japan.
– Friidrettsutøverne skal til Japan i god tid i forveien, så de kommer til å ta mesteparten av akklimatiseringen under precamp i Fukuoka. De vil kanskje gjennomføre fire-fem økter i klimarommet, bare så de har tatt noe av akklimatiseringen før avreise og tilrettelegge for best mulig treningskvalitet under precampen, sier fagkonsulenten.
Det er likevel ikke et poeng å tilbringe uttalige timer i varmerommet gjennom vinteren for å forberede seg til OL. Det er først nå som det nærmer seg avreise at det vil ha en effekt å kjøre økter i et klima som ligner på det japanske, selv om det er en fordel å ha prøvd det tidligere.
– Rent fysiologisk varer ikke effekten veldig lenge, men det er helt klart en læringseffekt. Varmeøktene er ganske vanskelig å treffe riktig på hvis du aldri har gjort det før. Totalbelastningen i en formtoppingsperiode rett før et mesterskap er svært viktig, så det å vite hvilken intensitet man skal ha på varmeøktene, hvor lenge de skal vare og hvordan man skal plassere det inn med resten av treningen er veldig viktig, forklarer Ida Svendsen.
De som vil få størst utfordringer med klimaet og trenger mest forberedelser, er de som har lang konkurransetid og høy intensitet over en lengre periode.
– Det blir tungt for alle, men vi har selvfølgelig lang konkurransetid i varmen. Maraton og kappgang er verst, men det blir varmt for oss også, forteller Bjerkeli Grøvdal.
Tokyo 2020
Erichsen falt i kvalifisering
8 TIMER SIDEN
Tokyo 2020
Guttastemning midt i OL-seilasen: – Veldig kult
8 TIMER SIDEN