Innrømmer feilvurdering: – Kanskje vi får svi for det nå

AvMalin Jornholt

Oppdatert 17/11/2017 klokken 11:14 GMT+1

Landslagstrener Roar Hjelmeset tror en feil de gjorde for noen år tilbake kan være årsaken til at det er færre kvinnelige langrennsløpere som tar steget opp.

Weng

Foto: Scanpix

BEITOSTØLEN (Eurosport.no): Både Therese Johaug, Astrid Urenholdt Jacobsen, Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg var under 20 år da de deltok i VM for første gang. Nå er de yngste kvinnelige løperne på landslaget 26 år gamle.

Landslagstrener Roar Hjelmeset tror en beslutning de tok for noen år siden kan være grunnen til det.

– Vi hadde jo noen år der da det gikk veldig bra, og vi hadde unge løpere som presterte. Da ble det til at vi ikke satset på juniorlag, fordi vi hadde så mange som kom opp.

Langrenn

Slo stjernene i NM: – Det hadde jeg ikke trodd

23/03/2024 klokken 17:18

Han tror det kan være noe av svaret på hvorfor de sliter med å rekruttere unge jenter.

– Vi kuttet ut juniorsatsninga fordi det gikk så bra, og det får vi kanskje svi for nå.

Ser en trend

Denne helgen er det nasjonal åpning av langrennssesongen på Beitostølen. I fjor fikk blant annet Johannes Høstflot Klæbo og Simen Hegstad Krüger sitt gjennombrudd her, mens man må gå flere år tilbake i tid for å se lignende tendenser på kvinnesiden.

– Vi har slitt med å få opp jenter, og det gir en viss bekymringsrynke, forteller Løfshus fra et hotellrom på Beitostølen.

Da VG intervjuet Løfshus tidligere i høst, forklarte han at de ikke har vært gode nok i jobben med å få opp unge jenter. Til Eurosport.no sier han at årsaken til det store gapet mellom de rutinerte landslagsløperne og de på neste nivå, også kan skyldes treningskulturen.

– Vi har ikke gode nok data, men vi har sett en trend blant jentene som skal ta steget opp. Jeg vet ikke om de legger nok i treningen, sier Løfshus.

– Jentene henger etter

Løfshus snakker om et skifte som ikke er i de kvinnelige løpernes favør.

– Vi hadde jo en periode rundt 2010 der Trond Nystad flagget det ganske høyt at jentene trente bedre enn guttene. Nå henger jentene litt bak, mens guttene har tatt seg selv i nakken og har løftet seg treningsmessig.

Siden da har det riktignok blitt færre verdenscupplasser per nasjon og dermed vanskeligere å få den matchingen mange ønsker seg.

– Da jeg slo gjennom var ikke landslaget like bra og det var lettere å slippe til, forteller Astrid Urenholdt Jacobsen som vant VM-gull på sprint allerede som 19-åring.

Og det var på grunn av henne og de andre unge, lovende løperne som presterte godt rundt år 2010, at juniorsatsinga bremset opp.

– De som er 23-24 år nå hadde nok ikke et like bra opplegg som for eksempel Astrid, Maiken, Heidi og Ingvild hadde, innrømmer Hjelmeset.

– Men juniorsatsingen er tilbake for full nå, så vi kan ikke skylde på det om noen år igjen.

Svenskene er flinkere

Norge har utvilsomt vært dominerende i kvinnelangrenn de siste årene, men mange frykter denne gullalderen kan stoppe opp når løpere som Marit Bjørgen, Therese Johaug og Astrid Urenholdt Jacobsen legger opp om noen år.

Selv om den regjerende juniorverdensmesteren er norsk og heter Marte Mæhlum Johansen, har svenskene hatt flere solide juniorer de siste par årene, og har flere som har tatt steget opp på landslaget.

– Vi ser jo Stina Nilsson (24 år) for eksempel, hun har jo prestert og kommer til å utvikle seg videre. Så har de flere av typen Ebba Andersson (20 år). Per nå har svenskene bedre unge løpere, så hvis de forvalter dem riktig kan det bli veldig bra, sier Hjelmeset.

Landslagstreneren har riktignok tro på egne rekrutter, men påpeker at de trenger mer tid før de kan hevde seg i verdenscupen.

– Marte ble juniorverdensmester i fjor, og så har vi jo Lotta og Tiril Udnes Weng som vi satser på at skal gå litt verdenscup denne sesongen. Men det er klart, de kommer nok ikke på noe seierspall i verdenscupen, men et sted må man starte.

Langrenn