Sist gang kvinnene hoppet i verdenscupen var tilbake ved årsskiftet. 30. desember til 1. januar ble det foreløpig siste verdenscuprennet arrangert i slovenske Ljubno. Etter dette har konkurranser i Sapporo og Zao blitt avlyst.
– Først og fremst er det usikkerheten som bygger seg litt opp når vi har konkurransepause. Vi får ikke målt oss mot de beste i verden. Vi holder på som hjemme, trener normalt og forbereder oss så godt som vi kan, men vi får ikke de testene på hvordan det ligger an. Det er det jeg kjenner mest på når det er sånn som nå, sier Silje Opseth til Discovery om den utfordrende situasjonen.
Beijing 2022
58 år siden sist: Gjenopplev Lindviks OL-bragd
20/02/2022 PÅ 10:54
Der Silje Opseth og resten av de kvinnelige hoppene må ha funnet alternative måter å lade opp til OL på, har herrene konkurrert som normalt. På herresiden har ikke konkurransene blitt avlyst, men heller flyttet hvis det har vist seg vanskelig å arrangere i den opprinnelige bakken.
Det gjelder ikke kvinnenes renn.
– Det føles egentlig veldig kjipt. Jeg fikk litt tanker om at vi burde ha kommet lenger. Det er ikke så mye annet å si enn at det er veldig kjedelig, forteller en oppgitt Opseth, og legger til:
– Vi forbereder oss på akkurat den samme måten som guttene gjør, vi trener minst like mye som dem og legger ned like mye arbeid. Det burde ikke være sånn at vi ikke får konkurrert på nesten en måned, mens gutta får lov.
Denne helgen er det verdenscup i Titisee-Neustadt for herrene. Rennet skulle opprinnelig være i Sapporo, men ble flyttet som følge av koronasituasjonen. Opseth mener årsaken til forskjellsbehandlingen er økonomisk.
– Det jeg har hørt, er at det er mye mer attraktivt å arrangere herrerenn enn damerenn på grunn av inntektene. Det er klart at arrangører går i pluss når de arrangerer renn for gutta og minus når de gjør det for oss, så skjønner jeg at det er mer lukrativt, men det er synd at det skal være sånn.
I forsøket på å skape interesse rundt kvinnelig hopping, mener Opseth at forskjellsbehandlingen vil gjøre det verre. Tidligere har det kommet reaksjoner på at kvinnene må ta til takke med mindre bakker og nedsatt fart etter lengre hopp.
– Vi må jo starte et sted for å bygge opp noe som blir populært og interessant å se på. Det øker ikke interessen at det blir færre konkurranser, for da får ikke folk muligheten til å følge med, heller.
Nå håper den norske hopperen at det kan bli innført en regel som gjør at om en nasjon arrangerer renn for guttene, må de også arrangere for jentene.
– Det ville ha hjulpet mye for å få flere renn for oss jentene. Kanskje blir vi å «snylte» på guttas popularitet nå, men trolig vil de også kunne få igjen for det på sikt.

Ser fram til Willingen

Selv om verdenscupen har vært satt på vent i flere uker, har Silje Opseth nylig fått testet formen i Holmenkollen. 18. januar fløy hun ned til et overlegent NM-gull.
– Det hjalp å få en konkurranse der, men det blir ikke helt det samme. Nivået i verden er litt annerledes enn i NM for vår del. Det var godt med en gjennomkjøring, men jeg gleder meg til å reise for å konkurrere mot utlendingene igjen, sier ringerikingen.
Neste gang 22-åringen får testet seg mot storkanoner som Sara Takanashi og Marita Kramer, er i tyske Willingen 28. til 30. januar. Dette blir første gang de kvinnelige hopperne får sette utfor bakken med en størrelse på 147 meter.
– Det er veldig positivt, og hvis vi ser på hele kalenderen vår sett under ett i år, så er den også veldig positiv for kvinnehopp. Vi har flere konkurranser enn tidligere og det blir stadig flere renn i storbakker, så totalen er positiv. Men når vi får sånne slag i trynet med tre uker uten konkurranse på grunn av et par avlyste helger uten erstatninger, blir det tungt igjen.

Koronakrise blant herrene

Den siste tiden har Hopp-Norge vært preget av stadig nye tilfeller av korona i herrelandslaget. Daniel André Tande, Johann André Forfang og Fredrik Villumstad har alle testet positivt kort tid før avreise til OL. I tillegg regnes Marius Lindvik som nærkontakt av Tande etter et overnattingsbesøk.
Den ubehagelige situasjonen blant gutta preger også Silje Opseth.
– Jeg må si at jeg har følt veldig på det de siste ukene. Jeg har vært veldig redd for å pådra meg noe smitte, og jeg har egentlig bare holdt meg innenfor mine fire vegger for å unngå folk. Jeg håper vi berger oss, men det er stressende å høre det som har skjedd på herrelaget. Det er en ting som surrer i bakhodet.
Det høye smittetrykket i Europa gjør at den 22 år gamle hopperen kjenner det litt ekstra før verdenscupen returnerer neste helg.
– Det er litt blandede følelser, men vi har planer om å reise til Willingen og jeg tror uansett at det er en veldig god gjennomkjøring. I hvert fall for vår del som ikke har konkurrert siden starten av januar. Vi trenger den runden, så vi må bare være ekstremt gode på smittevern. Det er ikke så mye annet å gjøre.
– Det er strenge protokoller. Så lenge vi også er flinke innad i laget, så burde det holde.

Går for gull

Om alt går bra i Willingen, er avreise til Beijing neste punkt på planen. OL-ambisjonene til Opseth er fortsatt krystallklare:
– Jeg har sagt i hele år at målet er OL-gull. Det er kun det som gjelder.
Hvor godt hun ligger an er vanskelig å si, ifølge Opseth.
– Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg hadde prestert bedre i de to siste rennhelgene vi har vært gjennom. Jeg føler at jeg har hatt ganske mange ting å gå på hele sesongen så langt, men i hoppsporten kan det snu veldig fort. Jeg er fortsatt optimistisk, og har troen på at gode forberedelser og et godt mindset blir viktig.
Det som skaper enda mer spenning og uforutsigbarhet, er bakken i Beijing. Nylig bygde Snow Ruyi National Ski Jumping Centre er en bakke de færreste har opplevd på nært hold. 22-åringen fra Ringerrike ser fram til å bryne seg på OL-bakken som ligger over 1500 meter over havet.
– Jeg har ikke vært der, men jeg har sett på en del videoer fra bakken. Jeg har forsøkt å gjøre meg kjent uten at jeg fysisk har vært til stede. Videoene har jeg brukt til å se for meg hvordan det er å hoppe der og dratt det inn i visualiseringsprosessen min. Jeg føler på en måte at jeg har vært der uten at jeg fysisk har vært til stede enda.
– Er det en bakke du tror vil passe deg?
– Jeg håper det. Det som jeg har kjent litt på og vært litt skeptisk til, har vært at det ligger så høyt over havet. Jeg har per dags dato ingen gode opplevelser fra bakker som ligger høyt over havet, men det som taler til min fordel er at det er en stor normalbakke og det pleier å være mye vind, noe jeg kan dra fordel av. Det er også kaldt, noe som er en fin ting, tenker jeg. Da er ofte lufta litt tykkere til tross for at det ligger høyt, så jeg tror absolutt at det er muligheter der.

Tungt ansvar

Etter at Maren Lundby bestemte seg for å stå over OL-sesongen, var Silje Opseth den nye stjernen i norsk kvinnehopp. 22-åringen fikk ansvaret for å ta over rollen til en av de største pionerene innenfor kvinnehopp som alltid har kjempet for like rettigheter uavhengig av kjønn.
Det har vært alt annet enn enkelt.
– Jeg har kjent litt på det. Nå starter jeg forsåvidt å bli vant med at det er meg folk vil ha tak i. Jeg har startet å akseptere og erkjenne det økte presset jeg har kjent på fra omgivelsene, forteller en åpenhjertig Opseth.
Et økt press fra media og store forhåpninger fra Idretts-Norge, gjorde at det ble en tøff sesongåpning for Opseth.
– I starten av sesongen kjente jeg litt på det. Jeg klarte ikke vende meg til tanken og følelsen så jeg kunne bruke det til min fordel. Det har vært en prosess jeg har vært gjennom, men når jeg får litt perspektiv på det, så er det en posisjon jeg har jobbet for å havne i. Nå begynner jeg å sette pris på det istedenfor å frykte det, fortsetter 22-åringen
– Så det var rett og slett litt hemmende i starten av sesongen da det var ferskt?
– Ja, i hvert fall den første helgen. Da følte jeg at alt lå på mine skuldre. Det var egentlig bare skremmende, nytt og skummelt. Jeg klarte ikke å bruke det til noe fornuftig i det hele tatt. Da kjente jeg veldig på at Maren ikke var der, som kunne tatt den rollen hun har hatt de siste årene. At det plutselig lå på mine skuldre ble en litt brå overgang, men så har jeg gradvis vendt meg til tanken nå
Beijing 2022
Så nærme var Norge medalje: – Fryktelig kjedelig
14/02/2022 PÅ 18:51
Beijing 2022
Fra gulljubel til nedtur: – Det er mye som skjer oppe i hodet hans
14/02/2022 PÅ 13:46