Masters i november – hva betyr det for spillerne?

Masters har alltid vært vårens vakreste eventyr, men i år har eventyret blitt omgjort til et skikkelig førjulsdrama. For første gang i historien skal turneringen spilles på et senere tidspunkt enn 15 april. Masters er også den eneste majorturneringen som hvert eneste år spilles på den samme fantastiske banen, Augusta National.

Det blir nye og uvante bilder på våre tv-skjermer fra Augusta i 2020. De vakre blomstene er byttet ut med gulbrune høstblader, de respektfulle og høylytte patriotene er borte, og en kald, kjølig høstluft erstatter den varme vårbrisen. Men det største spørsmålet er likevel:

For å ta det enkle først: Det er lavere gjennomsnittstemperaturer i november og kjøligere luft. Dette påvirker spillerne direkte ved at ballen vil fly noe kortere enn tidligere. Vindretningen i november har en tendens til å komme fra nord, i motsetning til vind fra sør i april, som vil by på andre utfordringer for spillerne.

Dette vil blant annet resultere i motvind på hull 1 og utslaget på 18, samt at tre av fire par 5-hull vil være mer inn i vinden enn før. Skulle det komme mye vind og lavere temperaturer, vil vinnerscoren krype oppover mot der den var sist sånne forhold preget Masters, da Zach Johnson vant i 2007 på 1 over par.

Det mange av spillerne nok vil være mest spente på, er hvordan vil spilleoverflatene være. Vil fairways være like grønne og fine som de bruker å være, og vil greenene være så raske som man er vant med på Augusta? Svaret på sistnevnte er nok ja, det vil være ganske så likt. Augusta National har såkalte bentgrass-greener, en gresstype som tåler kjølige temperaturer.

Høsten er den ideelle vekstperioden for denne typen gress, og banemannskapet på Augusta kan uansett styre alt med sitt subair-system som ligger under greenene. Dette systemet er designet for å suge ut vann fra greenene om det skulle bli fuktig, samtidig som systemet kan styre temperaturen til røttene for å stimulere til vekst når det er kaldt og også kjøle ned gresset når det er varmt.

Denne muligheten til å kontrollere alle aspekter ved greenene er veldig viktig for å oppnå de fantastiske forholdene som er på Augusta, spesielt når det er så stor forskjell på størrelsen på greenene der ute og hvor greenene er plassert i terrenget. Green helt nederst i dalen på hull 12 trenger en helt annen behandling enn greenene som ligger høyt oppe midt i sollyset, som for eksempel på hull 9 og 18.

Det er sannsynligvis fairwayene som vil fremstå lengst unna normalen i november måned. Fairwayene på Augusta er bermudagress, en gressort som er mest aktiv og vokser mest sent på våren og sommeren. Når Augusta gjør seg klar for å åpne banen hvert år i oktober måned, går disse greenene gjennom en omfattende prosess.

På dette tidspunket av året sover bermudagresset, og er rett og slett dødt og brunt. Det betyr at de må så fairway med en annen gresstype ved navn perennial rye-grass. For at dette gresset skal få den fargen og kvaliteten som kjennetegner Augusta, må det vannes mye. Normalt sett gjøres dette på høsten før banen åpner. Gresset fortsetter så og vannes jevnlig gjennom hele vinterperioden, og når vi da kommer til april måned er det tett og jevnt slik at de kan klippe og forme fairways som ønsket.

Det er derimot ikke sikkert at dette gresset har fått nok tid til å vokse i november, selv om Augusta National er kapable til det aller meste når det gjelder banen sin. Det er mer sannsynlig at fairwayene vil være mykere enn normalt fra all vanningen som har blitt gjort for å få gresset til å vokse. Om dette er tilfelle vil banen spilles lengre, og det vil gi fordeler til de som kan fly ballen lengre i lufta enn de andre. Fordelen ved å ha kortere jern, kanskje til og med wedger, inn på par fem-hullene er en like stor fordel på Augusta som på alle andre baner. Om ikke større!

Likevel har Augusta National produsert mange forskjellige typer vinnere i sin 84 år lange historie. Zach Johnson har vunnet uten å gå for et eneste par fem hull på to slag, mens Tiger fullstendig smadret banen da han tok sin første seier i 1997. Selv om flere langtslående herremenn har nytt stor suksess i Masters, er ingen av de fem siste vinnerne rangert i toppen på lengde-statistikkene på Touren.