Fristilkjøreren og Geilo-jenta Tiril Sjåstad Christiansen var ikke mer enn 17 år da hun ble historisk. Aldri før hadde en norsk kvinne vunnet X-Games, men det klarte Christiansen. På første forsøk.
– Fra bare å være en skikjører som syntes det var gøy å stå på ski, til å vinne X-Games og bli historisk. Det ble veldig mye, forteller hun.
Christiansen husker at det der og da var veldig gøy, men at all oppmerksomheten fra fristilmiljøet, norske- og utenlandske medier etter hvert skulle få konsekvenser.
PyeongChang
OL-utøver stjal bil med kona og treneren - fyllekjørte i PyeongChang: – Veldig, veldig alvorlig
24/02/2018 PÅ 11:22

Redbull-hjelmen

Etter seieren var hun plutselig verdenskjent, og da hun kom hjem fra Aspen fikk den da 17 år gamle jenta en lukrativ avtale med gigantiske Red Bull. Det ble vendepunktet.
– Jeg husker det som det var i går. Den første dagen jeg kjørte i bakken med Redbull-hjelm var helt forferdelig.
Hun som var vant til å kjøre og kose seg uten at noen visste hvem hun var eller hva hun hadde prestert. Christiansen kunne kjøre hvordan hun ville, gjøre feil og kjøre videre uten at noen brydde seg.
– Plutselig begynte folk å rope etter meg, spørre om jeg kunne gjøre "det og det trikset". De trodde jeg var udødelig bare fordi jeg hadde den hjelmen, minnes jenta fra bygda.
Christiansen som i tillegg var skadet etter et fall på trening, ble fortvilet over den nye situasjonen hun befant seg i.
– Det var sjukt stas å få ha den Redbull-hjelmen. Det var liksom det største jeg noen gang kunne se for meg, å bli sponset av Redbull. Men så ble dagen bare helt knust. Jeg følte så press med en gang jeg fikk på meg den hjelmen. Ting ble snudd litt på hodet, innrømmer Christiansen.

Fiaskoen

Det ble starten på to vanskelige år for fristilkjøreren. VM på hjemmebane i 2013 ble en fiasko for Christiansen som både sleit med matforgiftning og prestasjonsangst. Forventningene til 17-åringen var skyhøye etter X-Games-seieren kort tid i forveien. Hele bygda hadde kommet fra Geilo for å heie henne frem til medalje, men i stedet endte mesterskapet i tårer.
– Jeg var jo gullfavoritt, og så gikk alt skeis. Jeg tryna og tryna og tryna. Jeg husker ikke hvilken plassering jeg fikk engang, så dårlig gikk det! Og da fikk jeg skikkelig smellen, forteller hun.
Etter VM brukte hun lang tid på å komme seg mentalt, og da hun i tillegg fikk en korsbåndsskade senere det året, røyk hele 2014-sesongen. Heldigvis kom det noe godt ut av det lange skadeoppholdet.

Mentaltrener

Den nå 22 år gamle kjøreren forteller at hun sleit skikkelig med prestasjonsangst helt frem til hun kom tilbake på ski i 2015.
– Det er det verste en utøver kan oppleve tror jeg. Å sitte med den angsten for å gjøre noe du egentlig elsker. Du føler et enormt press. Du føler at alle ser på deg, og hvis du gjør noe feil så går hele verden under. Det var tungt, minnes Christiansen.
Det er ikke mer enn snaue tre år siden hun satt med den vonde følelsen. Likevel er det lite som tilsier at den jenta hun er i dag, noensinne har slitt med nerver og usikkerhet. I dag er Christiansen selvsikker, uredd og hun «gir mer faen».
– Jeg er ikke noen liten jente som lett lar meg påvirke lenger. Jeg har lært å gi mer faen.
Sånn sett har den lange ventetiden og gjentatte skader også hatt et positivt utfall.
– Jeg har jo vært jæskla mye skada, så jeg har hatt mye tid å tenke og å jobbe med mentaltrenere. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg ikke sittet her i dag. Jeg føler jeg har kurert den prestasjonsangsten, sier hun.

Mange sliter

X-Games-vinneren føler seg heldig som har latt angsten slippe. Ikke alle hun kjenner har vært like heldige. Selv om det er naturlig med litt nerver før konkurranse, er det mange som har alvorlige problemer med det mentale rundt idrettsutøvertilværelsen, mener Christiansen.
Har du inntrykk av at mange utøvere sliter med prestasjonsangst og nerver?
– Ja, er du gal! Det er flere bare på landslaget.
Christiansen forteller at hun får vondt i magen når hun ser lagkamerater imponere på trening, for så å feile totalt i konkurranse på grunn av nerver.
– Det er liksom ikke bare det fysiske som skal fungere. Hodet og det mentale skal fungere vel så mye. Jeg tror folk glemmer litt og tenker at det handler jo bare å være god på ski, sier hun.
Selv føler hun at hun har god kontroll på det mentale – nå gjenstår det å bli helt frisk i kroppen slik at du blir OL-klar.
– Den neste måneden må jeg være tålmodig og ikke konkurrere for tidlig. Men jeg har troa på at jeg blir klar til OL, det har jeg.
PyeongChang
Svensken raser - beskylder motstander for «skittent spill»: – Det er juks!
23/02/2018 PÅ 03:28