Filip måtte bryte – Jakob stivnet totalt fra medalje: – Han løper som en verdensmester

19-åringen ledet med bare noen få hundre meter igjen, i en utrolig nervepirrende avslutning. Etter løpet var han totalt utmattet, og ble nærmest båret opp trappene av storebror Henrik.

Henrik var svært imponert av lillebroren.

– Han løper som en verdensmester, men mangler litt de siste hundre meterne, sier han til NRK.

Tre brødre fra Sandnes og Norge sto på startstreken, mot alle odds. For etter 1987 har bare en mann født utenfor Afrika greid å ta medalje på 5000 meter i VM, nemlig bronse, ifølge NRK.

Det ble satt opp en voldsom fart tidlig, og det ble en ørliten luke ned til Jakob og Filip, som likevel så tålmodig og fine ut, der de holdt sitt eget tempo.

Luken ble raskt tettet, og med om lag 2000 meter igjen avanserte begge frem til tet. Dermed kunne de få god bruk for farten sin fra 1500 meter.

Farten gikk opp med tusen meter igjen, og begge brødrene lå inne ved listen. De var fullt med når det bare gjensto 900 meter.

Med 500 meter igjen måtte Filip bryte, men Jakob gjensto mot alle de beste i verden med en runde igjen.

– Jeg føler meg sinnsykt bra underveis, så får jeg litt problemer med en mage som er krampeaktig. Det er typisk når du ikke er godt nok trent og ikke er forberedt til å løpe så mange løp på så kort tid. Her og nå er det veldig surt, sier Filip til NRK.

Så stivnet yngstemann fullstendig og falt ned til femteplass etter å ha sett fantastisk ut nesten hele veien inn.

– Det var et ærlig forsøk. Hva kan Jakob gjøre om ett år, om to år eller fem år på 5000 meter med et enda bedre grunnlag, sa NRKs ekspertkommentator Vebjørn Rodal.

Etter at Filip brøt og Jakov var så utmattet, var pappa og trener Gjert bekymret for den kommende 1500-meteren.

– Jeg undrer meg på hvorfor at han er så hissig på grøten. Det ble veldig dramatisk. Jeg må finne ut hva som forårsaket at Filip ga seg, om det var pusteproblemer eller hva det var. Jeg konstaterte bare at han stoppet, sier han til NRK.

For Henrik var det en seier bare å kvalifisere seg til finalen, etter en oppladning preget av skader. Han måtte slippe tidlig.

– Jeg hadde ikke sjanse til å følge den farten. Jeg ga alt og hadde ikke så mye mer å gi.