«Reservene» viste seg tilliten verdig: – En magisk følelse

Etter et skuffende 0-0-resultat gjorde Ståle Solbakken grep før møtet mot Sverige. Noen av byttene var forventet, mens andre kom som større overraskelser.

Blant annet ble Moi Elyounoussi henvist til benken for første gang etter at Solbakken tok over sjefsstolen. Inn kom Mats Møller Dæhli, som stod med totalt 15 minutter under samlingen før søndagens kamp.

Der bidro den 27 år gamle kantspilleren til Norges andre seier over erkerivalen på én uke.

– Det var en hard, tett og jevn match. Vi har selvfølgelig mange kvaltietsspillere som leverer på et veldig høyt nivå, og så står vi opp som lag. Å avslutte samlingen på den måten er veldig sterkt, sier Dæhli Discovery.

Det var som nevnt minimalt med spilletid på lysluggen før han fikk sjansen fra start mot «söta bror», og 27-åringen legger ikke skjul på at det har vært tungt å se lagkameratene fra enten benken eller tribunen.

Norge stilte med en helt ny venstreside. Dæhli hadde venstrekanten, mens Hertha Berlin-spiller Fredrik André Bjørkan fikk muligheten på venstreback på bekostning av Birger Meling.

Da muligheten først bød seg, var det ingen av dem som lot den glippe mellom fingrene.

– For oss handler det om å støtte laget så mye som mulig selv om du ikke spiller og selv om du blir frustert. Det er naturlig, men du må støtte laget, trene godt og vente på sjansen din.

– I dag kom den for både meg og Fredrik. Da måtte vi være klare, og så er det selvfølgelig deilig å vinne og føle at du har bidratt, fortsetter Dæhli.

Samspillet stemte også mellom de to, til tross for kun 32 minutter til sammen på de tre foregående kampene. Venstresiden skapte stadig farligheter for det svenske forsvaret, spesielt i førsteomgang.

– Jeg liker å dra meg inn i banen, mens Fredrik har bra med trøkk og fart, og liker å komme rundt. Vi fant hverandre bra. Jeg hadde to farlige sjanser og vi bygde opp 1-0-målet sammen, så vi fikk en veldig god start, sier Mats Møller Dæhli om den ferske konstellasjonen.

Til daglig spiller Dæhli på Nürnberg i 2. Bundesliga, nivå to i Tyskland. Med en hverdag i en liga med begrenset interesse i Norge, var det ekstra godt å kunne vise seg fram på hjemmebane.

– Det er veldig få som følger med på ligaen, tror jeg. Jeg hadde familie og venner på tribunen, og det blir ikke noe bedre enn å få vise seg fram for det norske folk.

Det var også tydelig at et fullstappet Ullevaal satte pris på prestasjonene til 27-åringen ute på matten. Da han ble byttet ut i det 57. minutt, fikk han stående applaus av både publikum og landslagssjefen.

– Det var utrolig god stemning. Vi merket det allerede før kampen med alle som stod og ventet utenfor, hvor mange som heier og sang for oss før kampen.

En annen som fikk en sjelden sjanse fra start var Julian Ryerson. Høyrebacken har måttet se de tre tidligere kampene fra benken ettersom at Marcus Holmgren Pedersen tidvis har briljert i den posisjonen.

– Det er tøff konkurranse, tydeligvis. Jeg må bare gjøre det jeg kan og fortsette å imponere på høyt nivå i en veldig god liga. Jeg kan ikke gjøre noe mer enn det, sier Ryerson om konkurransen om høyrebackplassen.

Han mener det er en god grunn til at Ståle Solbakken kan gjøre seks bytter og likevel stikke av med seieren.

Selv med store utskiftninger i elleveren, viste Norge seg nok en gang å være et par hakk hvassere enn naboene i øst. Union Berlin-profilen er ikke i tvil om hvem som nå kan kalles storebror.

– Selvfølgelig er vi det. Det er ganske tydelig, avslutter Ryerson med glimt i øyet.