Yaw Amankwah åpner om ekstreme smerter: – Preget meg voldsomt

Tirsdag kom beskjeden om at Stabæk-bauta og kaptein Yaw Ihle Amankwah legger opp som fotballspiller. Selv har han visst det siden et legebesøk i januar.

– Svaret var ikke overraskende. Legen var tydelig på at det ikke var å anbefale og spille videre. Så måtte jeg fordøye det fram og tilbake, før jeg tenkte det var bra timing og komme med det nå, sier Amankwah til Discovery.

33-åringen forteller at det ikke var en hyggelig melding å få, men at han ser på det med et positivt perspektiv.

– Hadde jeg vært 21 år hadde det vært fullstendig mørkt. Nå har jeg mange jern i ilden og gode erfaringer jeg tar med meg, sier Amankwah.

Bakgrunnen er en skade han fikk på trening i september i fjor. Bergenseren fikk en ball i bakhodet, som i utgangspunktet ikke skulle være et problem, men forsvarskjempen fikk en sleng på hodet som førte til prolaps i nakken.

I etterkant har han kjempet en hard kamp for å komme tilbake fysisk. Selv beskriver han det som et fire måneders langt skademareritt, hvor hver minste ting gjorde vondt.

– Det var utrolig frustrerende å jobbe såpass hardt hele tiden og så bli satt tilbake gang på gang.

3. desember ventet operasjonsbenken. Selv om han nå legger opp preges han minimalt av skaden den dag i dag.

Den ferske fotballpensjonisten takker for seg med kamper for en rekke klubber bak seg. Karrieren startet i lokalklubben Fana, før veien gikk videre til Brann, Alta, Sandefjord, Tønsberg, danske Hobro og Stabæk.

Opp- og nedturene har gjort at han har blitt mer oppmerksom på den mentale biten i fotballen, som han tidligere har vært åpen om.

– Mens politikere ofte ikke har et klart svar, har ikke vi fotballspillere mange steder å gjemme seg. Det er få jobber der du blir bedømt fra 1-10 fra uke til uke som i fotballen. Presset og trykket gjør at man føler man gjør noe meningsfullt, fortsetter han.

– Da jeg røk korsbåndet i Sandefjord havnet jeg i «ingenmannsland» og måtte ta veien til Tønsberg i 2. divisjon, som egentlig er et 3.divisjonslag. At jeg så klarte å komme til Hobro i Danmark etter prøvespill, og oppleve dagen vi rykket opp er nok det jeg vil huske best. Det var på mange måter et vendepunkt.

Amankwah forteller at foruten om venner og familie og noen få barndomskompiser er alle hans venner gjennom fotballen. Han har ingen planer om legge fra seg kjærligheten for sporten.

– Jeg har fått veldig mange hyggelige stunder og er evig takknemlig. Jeg elsker fotballen og det er utenklig for meg og dra ut av den verdenen, sier han skråsikkert.