4. mars 2009 ble Nadia Nadim (29) den første danske landslagsspilleren med invandrerbakgrunn, etter at Det danske fotballforbundet tidligere på året fikk dispensasjon av FIFA til å la henne spille på landslaget, til tross for at hun ikke hadde oppfylt kravet om fem års statsborgerskap.
– Jeg er vanligvis ikke veldig sentimental, men når jeg tenker tilbake på den dagen så er det noe jeg føler veldig på, sier Nadim.
I debuten ble det verken scoring eller seier, men siden har Nadim vært del av et dansk fotballag som har tatt store steg og blitt et lag man kan regne med i Europeisk landslagsfotball. I det danske laget regnes 29-åringen som en av EMs største profiler og en nøkkelspiller for Nils Nielsens lag.
Eliteserien
Oppgitt over Eliteserien-kritikk, hvem er viktigst på laget og en ellevill «Fuck, marry, kill»!
4 TIMER SIDEN

Taliban tok over

Men veien til suksess og EM-fotball i Nederland har vært alt annet enn en dans på roser. Født i Afgahnistan i 1988 var hennes første år i verden bekymringsfrie og fredelige, men i 1992 la det seg et et mørkt teppe over landet.
– Vi var en ressurssterk familie. Både min mor og min far jobbet og vi hadde en ganske beskyttet tilværelse. Men da Taliban vokste frem og tok over Kabul, endret alt seg. Personer med politisk og militær makt bare forsvant, en etter en, sier hun.
Nadims far var en av dem. Han var offiser i det afghanske forsvaret.
– Han ønsket ikke å stoppe å gjøre det han holdt på med. Han følte ikke han hadde gjort noe galt. Men en dag kom han ikke hjem fra jobb. Min mor begynte å lete, og ikke lenge etter fikk vi vite at han hadde blitt skutt, forteller hun.
Borgerkrigen herjet i landet og Taliban innførte strenge lover og regler. Kvinner fikk blant annet verken lov til å jobbe, ta utdanning eller knapt være ute. Det ble en uutholdelig situasjon for familien Nadim som bestemte seg for å flykte.
– Det var veldig vanskelig for oss å leve der da vi var seks kvinner sammen. Min mor ønsket å gi oss en bedre fremtid og betalte en menneskesmugler for å få oss ut. Planen var at vi skulle dra til England, for vi hadde familie der, men så endte vi opp i en liten by i Danmark. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men på det tidspunktet var vi bare glad for å være trygge, forteller Nadim.

Fotball ble veien inn

Utenfor asylmottaket i Gug, like ved Aalborg, lå det en fotballklubb og flere fotballbaner. Nadims far hadde en gang introdusert familien for fotball, og hun forteller at de pleide å spille litt i hagen. Men det var da hun kom til Danmark det hele begynte.
– Vi spilte fotball hele tiden. Vi lagde konkurranser om hvem som kunne trikse mest og slike ting. Der spilte vi sammen med andre flyktningbarn, alt fra arabiske, armenere, palestinere og irakere, sier hun.
Veien fra asylmottaket til organisert fotball gikk fort, og det tok ikke mer enn fire-fem år før Nadim ble kalt opp til det danske ungdomslandslaget.
– Sporten ga oss en mulighet til å føle felleskap og være en del av noe. Vi kom fra et sted hvor vi ikke hadde noe som helst, og plutselig er man en del av noe, selv om man ikke har noe annet til felles. Det gjorde at vi følte oss velkomne, sier hun.

Ønsker å gi tilbake

I 2006 gikk Nadim fra Viborg til IK Skovbakken, og siden har det gradvis bare gått en vei for den 29 år gamle angrepsspilleren. I 2016 signerte hun for en av verdens største kvinneklubber Portland Thorns, hvor hun nå er laget toppscorer. Samtidig nærmer hun seg slutten på sine medisinstudier.
– Jeg forstod tidlig at jeg kunne leve av fotball, men jeg ville også kunne se tilbake og vite at jeg har utrettet noe mer. Om vi hadde blitt værende i Afghanistan, hadde jeg kanskje ikke levd i dag. Det finnes øyeblikk i livet der noen har gjort noe for meg som ikke kostet dem noe særlig, men som likevel har betydd utrolig mye for meg. Som lege har jeg muligheten til å gjøre det samme for andre, sier hun.
Med syv mål på åtte kamper var Nadim også svært toneangivende for Danmarks vei til EM gjennom kvalifiseringen.
I selve mesterskapet har hun fremdeles til gode å notere seg i målprotokollen, men har likevel vært en vesentlig del av et dansk lag som blant annet slo ut Norge på sin vei til kvartfinalen. Lørdag kveld venter fotballstormakten Tyskland i kampen om semifinalebilletter.
Men selv om hun nå lever et lykkelig liv langt unna både Afghanistan og Taliban, vil hun nok aldri helt klare å riste av seg minnene fra fortiden.
– Inntil jeg var 14-15 år hadde jeg mareritt hver eneste natt. Det var noen fæle drømmer. Det var stort sett det samme hver gang. Jeg ble forfulgt og løp fra noen, og jeg var aldri alene, sier hun.
Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i den DR-produserte dokumentaren Nadia Nadim Angriber. Andre kilder som er benyttet er Portland Monthly, Soccerdonna.de og Wikipedia.
Fantasy FK
Wildcard spesial: Nestors drømmelag begeistrer Junior
7 TIMER SIDEN
Eliteserien
Avviser kontakt med KBK-keeperen: – Ville nok kommet om han ble tatt ut
10 TIMER SIDEN