Slik kunne en offentlig skittentøysvask med Junker som ordstyrer vært unngått

Det er isfront mellom Bodø/Glimt og deres stjernespiss Kasper Junker.

Bakgrunnen til bråket er at Glimt nekter å selge Junker til italienske Crotone. Glimt har ifølge VG fått inn et bud på 15 millioner.

Junker hevder at da han inngikk avtalen med Glimt foran forrige sesong, ble han lovet å ha muligheten til å forlate klubben hvis han leverte varene og det kom inn et bud over en bestemt sum. Glimt vedkjenner seg ikke dette og nekter å selge dansken.

Nå har det gått så langt at Junker har tatt uenigheten videre til offentligheten, i tirsdagens VG. Det som tidligere var en intern diskusjon har nå blitt en offentlig skittentøysvask med Kasper Junker som ordstyrer.

Det er ikke noen tvil om at Junker har tøyd strikken til det ytterste, og går langt når han anklager klubben for å bryte et løfte og at han ikke finner motivasjon for den kommende sesongen.

Juridisk er det ikke noen tvil om at Bodø/Glimt har sitt på det tørre her. Det er ikke lov i NFFs standardkontrakter å ha en avtalt sum spilleren kan selges for. Derfor opereres det også i gråsoner til stadighet, med lovnader om salg hvis overgangssummen overstiger et visst beløp.

Det er nærmest vanlig praksis at det avtales faste overgangssummer mellom klubber, agenter og spillere. Det finnes heller ingen anledning til å tro at det er annerledes i denne saken. Det er ei heller noen grunn til å tro at Kasper Junker lyver.

Jeg har tidligere skrevet at den eneste måten å få slutt på dette på, er å tillate å ha faste overgangssummer i avtalene.

Ser vi oss rundt i Europa, så er det lov i så og si samtlige land med avtalte salgssummer i avtalen. Norge skiller seg ut og går helt mot strømmen på dette punktet, og det gjør oss mindre konkurransedyktige når det kommer til å signere og forlenge med spillere.

Samtidig vil vi også slippe slike supper som denne mellom Junker og Glimt, der det blir ord mot ord og det egentlig kun er tapere i saken.

Spissen spiller et høyt spill, men det gjør også Bodø/Glimt. Bryter klubben deres gentlemans agreement med Junker, vil det kunne gi store konsekvenser på sikt. Glimt har bygd seg opp de siste sesongene som en av de aller mest attraktive klubbene å komme til for å utvikle seg, og senere bli solgt videre når den tiden kommer.

Dette har også gitt flere gode salg de siste sesongene. Men noe som tar lang tid å bygge opp, brytes veldig raskt ned. Agenter og spillere snakker med hverandre og viser det seg at klubben går tilbake på en slik sak, vil det bli vanskeligere å hente spillere.

En av klubbens lokale yndlinger, Patrick Berg, har også tidligere vært ute i media og rettet en pekefinger mot klubben med advarsel om å ikke bli for grådige.

Spørsmålet er om de har noe valg i denne saken. 15 millioner for en spiller som fyller 27 om en måned, og kun har levert en sesong i sin karriere, er ikke småpenger.

Jeg har full forståelse for at Glimt er frustrert over hvordan Junker har agert i denne saken, men det viktigste de kan gjøre er å holde hodet kaldt.

Det finnes et beslektet uttrykk: Å tape slaget, men vinne krigen.

Dette slaget bør man la gå til Junker. På sikt vil Glimt vinne på det.