PostNord-ligaen har blitt den stygge andungen som jages bort

Kritikken har ikke latt vente på seg.

To av de mest hardsatsende klubbene i PostNord-Ligaen, Fredrikstad og Arendal, gikk rett etter møtet ut på Eurosport.no med knallhard kritikk mot Norges Fotballforbund (NFF) og Divisjonsforeningen. De føler seg bortglemt og nærmest oversett av NFF og mener at deres egen interesseorganisasjon ikke står opp for dem.

PostNord-ligaen har blitt den stygge andungen som jages bort fra fellesskapet og ikke hører hjemme noe sted. Der Cato Haug, leder i Norsk Toppfotball, har vært klar og tydelig overfor toppfotballens behov og ønsker, har Divisjonsforeningen vært den barmhjertige samaritanen som ikke kjempet for sine disipler. De har vært den snille onkelen som har sagt «ja takk» – og ikke kommet med sterke nok krav.

Der NFF har vært klokkeklar overfor toppfotballen og lagt frem en plan for hvordan man gjennom ulike tiltak skal komme i gang, har PostNord blitt neglisjert og ikke forelagt noen planer. De har bare fått vente og se.

I 2016 ble det på tinget klubbet igjennom et nytt seriesystem som skulle profesjonalisere norsk fotball enda mer. Fire 2.divisjonsavdelinger ble til to og det ble litt OBOS-light over den nye divisjonen. Jeg har lenge lurt på, uten å få noen klare svar, om PostNord-ligaen tilhører toppfotball eller breddefotball. Noen ganger har jeg lurt på om de er helt sikre på det selv. Men i løpet av denne corona-perioden har jeg endelig fått et klart svar. Man kan man trygt si at 2.divisjon blir konkludert som bredde.

Forventningene kan sammenlignes med de kravene toppklubbene har og forskjellene til OBOS-ligaen er marginale. PostNord-klubbene må søke lisens på samme måte. Kravene er tøffe til anlegg, administrasjon, arrangement, medisinsk og ikke minst økonomi. Klubbene havner også i grønn-gul-rød sone, og de rapporterer i akkurat samme økonomiskjema som Eliteserien og OBOS. Skal PostNord regnes som bredde, må det også slippes opp på disse kravene.

Ut fra dagens situasjon, hva tilsier at klubbene i OBOS-ligaen, Toppserien kvinner og 1. divisjon kvinner står bedre rustet til å håndtere smittevernstiltak enn klubbene i 2. divisjon – der Post Nord-ligaen har mange hardtsatsende klubber og totalt omsetter for 400 millioner kroner?

Lite, tror jeg, men her kommer vi også til et av klubbenes ankepunkt.

Jeg tror at mange av klubbene hadde hatt en større forståelse for situasjonen hvis kommunikasjonen hadde vært bedre og deres egen interesseorganisasjon hadde stått på barrikadene for dem. Hadde NFF da konkludert med at de må vente, ville det være enklere å akseptere. Et annet poeng er at fra 1.juni kan RBK2, Vålerenga2 og Stabæk2, som alle spiller i PostNord-ligaen, trene for fullt. Da LSK innfridde alle krav og ønsket å starte opp å trene på et tidligere tidspunkt, var det uaktuelt og ble stemplet som usolidarisk. I PostNord-ligaen er det helt greit.

Når må serien senest starte for at det skal være forsvarlig å gjennomføre 26 runder? Hvilke alternativer jobber man med ellers? Slike ting burde man i det minste ha klart på dette tidspunktet. Spørsmålene er mange, men til nå har svarene uteblitt og frustrasjonen vokser.

NFF og Divisjonsforeningen avfeier kritikken fra klubbene, og mener at man kjemper deres sak og at dialogen er god. Hvis klubbene unisont er misfornøyde og mange sitter med den samme opplevelsen, kan de ikke sentralt si «dere føler feil». Sånn fungerer ikke kritikk. Det er mange klubber som føler seg skuffet over hvordan en så spisset og profesjonalisert liga blir feid under teppet, og det har de all rett til.