Derfor har Branns ansettelse av Horneland drøyet

Overraskelsen var stor da Bergens Tidende onsdag ettermiddag skrev at Eirik Horneland nærmer seg Brann, som Kåre Ingebrigtsens nye assistent. De færreste hadde sett for seg den konstellasjonen, og det er ikke mange dager siden Horneland fremdeles stod på RBKs lønningsliste og arbeidsforholdet med trønderne var uavklart.

Nå er imidlertid det ryddet opp i, og saken er den at Horneland kunne vært klar i Bergen allerede, dersom Branns forhold til Ingebrigtsens forrige assistent, Robert Hauge, hadde vært avsluttet på en ryddig og riktig måte. Eirik Horneland skal ha blitt frustrert da han fikk vite at alt ikke i orden rundt Hauges avgang som assistenttrener, og for haugalendingen var det uaktuelt å gå til bergensklubben slik situasjonen da fremstod.

Når det gjelder Branns valg av Eirik Horneland som ny mann inn, mener jeg det er et smart valg av klubben. Dette er en rolle treneren selv ønsket også i Rosenborg, men da RBK ikke maktet å lande en hovedtrener, ble løsningen til slutt at den tidligere FKH-treneren tok ansvaret selv.

Dét ble aldri et vellykket forhold, men han kan nå få igjen for tida i Trondheim, gjennom erfaringene fra å lede en toppklubb, og det vil bli verdifullt i Brann. Trykket, interessen og påvirkningen som omgivelsene har i store klubber, er en lærdom som ikke må undervurderes.

Selv om Horneland står støtt i frontlinjen når det blåser som mest, er det på treningsfeltet han aller helst vil være. Der mange fotballtrenere er sirkushester som elsker livet i rampelyset, setter haugalendingen pris på å ha kamerablitsene på avstand og nyte feltarbeidet, gjerne på en forblåst bane hvor han kan mane spillerne til å ta ut det siste lille.

Han er en type som ikke ser prestisje i det å være nummer én - en helt avgjørende faktor for å være en god assistenttrener. Lojalitet og det å skape trygghet til hovedtreneren er en nøkkel, og det vet Kåre at han får. Derfor er ønsket om Horneland inn så sterkt.

Det som kan skurre litt i denne saken er at Ingebrigtsen ønsker å spille 4-3-3, en formasjon og en spillemåte Horneland rett og slett ikke fikk til i Trondheim. Men i denne duoen er jeg trygg på at Ingebrigtsen vil styre alt det offensive, mens Horneland får et ansvar for den defensive strukturen, samt å holde intensitet og trøkk i øktene. Brann skal bli et lag som orker nok.

Selv om det er en eventyrlig lang vei å gå før bergenserne blir en gullkandidat, mener jeg at de tar et riktig steg på veien med denne ansettelsen. Det at han ikke lyktes i Trondheim betyr selvsagt ikke at han ikke kan lykkes i Bergen. Fotballen er kompleks og vi har sett mange trenere og spillere som blir idiotforklart det ene stedet, for så å bli en helgen det neste.

Jeg var helt sikker på at Eirik Horneland var feil ansettelse i Trondheim. Denne gangen er jeg helt sikker på at samme mann er riktig i Bergen, og jeg er ikke i tvil om at Brann vil få et løft og at vi kommer til å se en overengasjert haugesunder skrikende på sine spillere 2 X 45min langs sidelinjen på Brann Stadion den kommende sesongen.