Fotball er stort sett matematikk. De lagene med de største ressursene er som oftest de lagene som er i toppen av sine respektive ligaer.
Ute i Europa er det mer eller mindre en regel, men også her i Norge er det vanlig kost. Ser vi på Eliteserien, er det de store klubbene som er i toppen hvert eneste år. I OBOS-ligaen har de tre største klubbene stukket i fra resten av lagene denne sesongen.
Eliteserien
Se drømmetreffet som sikret Molde seieren mot Dudelange
8 TIMER SIDEN
I PostNord-ligaen avdeling 1 er det dog motsatt og mot all logikk. Klubbene med de store budsjettene underpresterer noe voldsomt. Bryne, Arendal, Egersund og FFK er alle store skuffelser denne sesongen.
De har forutsetninger som er overlegne mange av sine divisjonskollegaer. Faktum er at den forne storklubben Bryne faktisk kan rykke ned noen runder før slutt. Det i seg er en prestasjon av Jan Halvor Halvorsen og hans menn.

Mangler rød tråd

Egersund og Arendal har aldri vært med i opprykkskampen denne sesongen, og FFK er norsk fotballs største mysterium sammen med Vålerenga. Hva er det da som gjør at miniputter som Stjørdals-Blink og Kvik Halden snyter disse «storhetene» på konfekten?
Klubber med mindre enn en tredel av budsjettene til flere av de andre lagene. Blink var et hårstrå fra å rykke ned sist sesong, og reddet seg i den aller siste kampen etter et enormt drama. Kvik Halden er nyopprykket, og går vi halvannen sesong tilbake lå de 11 poeng etter Eidsvold Turn i 3.divisjon og hadde nettopp tapt hjemme for Kråkerøy.
Men en enorm sluttspurt sørget for at de rykket opp, men også her var det drama i den aller siste seriekampen. De lå under 1-0 mot Vestfossen, men snudde til seier med 2-1. Det er egentlig helt surrealistisk at disse to, et år senere gjør opp om opprykket til OBOS-ligaen. Hadde noen sagt det før sesongen, ville den personen blitt idiotforklart.
Begge er lavbudsjettslag i 2.divisjon. Men det er langt fra ufortjent at disse to slåss om opprykket, og det er spesielt to ting som skiller dem fra sine langt mer meritterte divisjonskollegaer; spillestil og spillelogistikk.
Der Bryne, FFK, Arendal og Egersund er nærmest ugjenkjennelig fra kamp til kamp ute på gressteppet, og tydelig mangler en rød tråd i sitt spill, er det enklere å se hva Blink og Kvik Halden prøver på. Veldig definert spillestil, samtidig som de også kan snu det andre kinnet til og spille kynisk fotball når det trengs. Det har de gjort ved et flertall tilfeller denne sesongen.

Hjernen i trenerstolen

Blink spiller den klassiske trønderfotballen, men er ikke like ekstreme som Ranheim. Blink har også ved anledninger spilt 4-2-3-1, med bravur. De har også vist en helt annen kynisme enn hva storebror Ranheim gjør på det øverste nivået. Andre ting som gjennomsyrer klubben, er gode treningsforhold og en vinnerkultur for å trene og lykkes.
Roar Vikvangs comeback som hovedtrener må selvsagt også nevnes i denne sammenhengen, i en liten, men god organisasjon er han hjernen fra trenerstolen.
Det som er mest imponerende med Kvik Halden, er at de klarer å føre kamper mot antatt svakere lag og samtidig forsvare seg og spille mer kynisk mot antatt bedre lag. De har en plan på det meste og er ikke låst fast i formasjon, selv om Bergersen ønsker spille med trebackslinje.
De ser nok først og fremst til hvilke spillere de har tilgjengelig, og setter opp formasjon for å få maksimalt ut av deres potensial. Den andre tingen, og meget viktigt i denne sammenhengen, er hvordan de har klart å utnytte hver eneste krone de har til rådighet. De har hatt en spillelogistikk som er helt overlegen de andre klubbene.
Der de «store» klubbene kastet penger etter store navn, men nødvendigvis ikke spillere som passer inn i klubb eller til den type fotball de ønsker spille, har Blink og Kvik med nærmest kirurgisk presisjon hentet billigere spillere som er som støpt til formasjon og spillestil. Her har nok også deres klare spille-idé gjort det enklere å finne riktige typer.
Ja, Blink har hatt god hjelp av Ranheim. Lånene Solli, Tromsdal, Sørløkk og Lillebo har alle vært meget gode og levert fra dag 1. Spillere som passet perfekt inn i Blink-stilen. Spesielt Lillebo har vært et kupp. Men det skal også sies at Blink har fostret spillere for eliteserieklubben tidligere sesonger også. Her har det vært et fruktbart gi og ta samarbeid.

Formidable

Kvik hadde tidligere en meget god sentrallinje som de bygde videre på. Klubben er bevisste på markedet og vet at de har mindre penger å handle for enn sine divisjonskollegaer. De er veldig opptatte av å hente riktige personlighetstyper inn i laget, samt spillere med X-faktor. Venstreback Makiadi og angrepsspiller Chaib er to X-faktorspillere. Begge har vært svært delaktige i Kviks gode sesong.
Filip Westgaard er karakterspilleren som alltid leverer ute på banen. I sommer leide de også Dagur Dan Thorhallsson fra Mjøndalen, en midtbanespiller med gode ferdigheter som har gitt laget ekstra spiss i det offensive spillet. En annen styrke er at spillerne er veldig trygge i Kent Bergersen og teamets formasjon og spillestil. Tryggheten gjør også at spillerne blomstrer.
Youseff Chaib er et godt eksempel på det. Med roligere forhold rundt seg, har han vist sitt potensial denne sesongen. Reisen Kvik Halden og Stjørdals-Blink har gjort denne sesongen er uvirkelig, nærmest surrealistisk. Avdelingens forhåndsfavoritter bør se til sine langt mindre meritterte divisjonsmotstandere og lære. Det er ikke alltid pengene som avgjør, det handler om å bruke dem riktig og se hva som passer inn i egen organisasjon.
Samtidig går aldri godt gammelt håndverk ute på treningsfeltet av moten heller. Her har Blink og Kvik vært formidable.
Sett denne?
Eliteserien
Trapper ned tross utenlandstilbud: – Ville ikke flytte for langt
9 TIMER SIDEN
OBOS-ligaen
Bummen vant kompisduellen mot Høgmo
10 TIMER SIDEN