Sjokkert Ingebrigtsen: – Måtte spyle ut garderoben

«Nå er det tida for å bygge nytt». «Ungdommen må få sjansen». «Vi skal satse lokalt og vi skal utvikle talenter fra Bergensområdet».

Det har ikke stått på ambisjonene for å skape en ny tid i Bergen etter at Kåre Ingebrigtsen entret sirkusmanesjen som Brann stadion er. Det får så være at ambisjonene om å vinne gull allerede i 2021 er feid ut stadionportene etter at realitetssjekken på hva som var status hos byens stolthet var gjennomført.

Målet er fremdeles å skape noe nytt, noe ungdommelig, noe fremtidsretta og fremoverlent. Men det er ikke bare fordi det er friskt med ny giv og budskapet klinger godt i ørene til supporterne.

For Ingebrigtsen og assistent Eirik Horneland var det tvingende nødvendig.

For i Brann-garderoben satt det mange spillere med klare ambisjoner på egne vegne: De var ikke i Bergen for å sitte på garderoben eller benken i sin beste alder. Alternativt litt over middagshøyden.

– Når du kommer inn i en spillergruppe der det er 25 mann i garderoben og 15 er skuffa over at de ikke spiller på søndagen, har du en dårlig spillergruppe. Det vil ikke harmonere over tid, du har mange som har egne agendaer, sier treneren.

Stallen var stor, relativt gammel og av litt svakere kvalitet enn den nye trenerduoen så for seg, selv om de ikke vil si det rett ut.

En drøss spillere har forlatt Brann, den exit-strømmen begynte også før Ingebrigtsen/Horneland var på plass. Kristoffer Barmen, Ruben Kristiansen, Thomas Grøgaard og Markus Olsen Pettersen er de eneste gjenværende fra lagbildet i 2018. I tillegg har Håkon Opdal og Kasper Skaanes (i vinter) kommet inn i gruppa igjen etter opphold på Sørlandet.

For Barmen har det vært litt av en endring de siste årene og han mener folk må ha tålmodighet med prosjektet til Ingebrigtsen.

– Fra garderoben fra 2016-18 er det ingen igjen omtrent, det er Ruben og nå kom Kasper igjen, da. Det er også noe som må gjenoppbygges og skapes sammen. Det er noe jeg følte manglet under Lars Arne prosjekt 2 fra 2019-sesongen, da vi skulle hente alt av spillere fra fotball-Norge omtrent. Da hadde vi en stor, stor tropp der alle skulle tilfredsstilles og det gikk litt utover samholdet og kulturen, forklarer Barmen.

I VG gikk han etter Discovery-podcasten så langt som å kalle miljøet for «veldig usunt» da Ingebrigtsen overtok.

De som er igjen - Opdal, Barmen og Kristiansen – er voksne lederfigurer og kontinuitetsbærere i garderoben. Samtidig har alle tre vært avskrevet gang på gang. Tromsøværingen Kristiansen har endog fått beskjed tidligere i våres om at han ikke skulle satses på i 2021. Nå tyder alt på at han starter som stopper i serieåpningen mot Viking, etter at Ole Martin Kolskogen har hatt en utfordrende oppkjøring på stopperplass.

At de tre veteranene er inne i laget, kan også være et resultat av at Brann mangler lederfigurer i troppen. For hvem tar tak når det brenner på dass for de helrøde?

Etter at det ble tillatt med treningskamper igjen gikk Brann på noen fryktelige smeller. Elendige prestasjoner mot Sogndal og Åsane ble fulgt opp av et «hederlig» 1-4-tap i Bodø. Deretter så det ille ut også i førsteomgangen mot Sandnes Ulf, men etter pause var Brann bedre.

Og de var klart bedre enn lillebror Åsane i siste test før serieåpningen. Det har med andre ord vært tre positive omganger på rad og Ingebrigtsen har kunnet skryte av laget sitt.

Samtidig så forsøkte han å finne lyspunktene også etter de første tre treningskampene, der særlig forsvarsrekka med den umeritterte, unge rekka Ole Didrik Blomberg, Kolskogen og David Wolfe stadig var i trøbbel.

Et par ålreite opplevelser og positiviteten er plutselig større i Bergen. Men Ingebrigtsen vet det må leveres. Oddsmakerne har han som en av storfavorittene til først å få sparken av Eliteseriens 16 trenere. Så er spørsmålet hvor lenge han tør å satse ungt eller om laget mot Viking har høy snittalder, i likhet med det som startet mot Åsane sist helg.

Da var Brann tilbake med en 11er på rundt 28 år i snittalder og det var ingen utsagn a la «ungdommen må få muligheten til å lære, vi trenger resultater også, men jeg er ikke redd for å spille med dem, definitivt ikke».

At han nå er trekvart år inn i trenergjerningen gjør ikke at det er mer press på hans skuldre enn da han overtok et lag som var mentalt slitne etter to år med kontinuerlig negativitet rundt ørene sine.

– Nei, egentlig ikke. Jeg føler at de fleste ser at det her prosjektet tar tid med foryngelsen av stallen. I to år har den skuta her vært på feil vei, så prøvde vi å snu på det i fjor høst og følte i alle fall at vi fikk stoppa det, og nå begynner vi å skyve framover. På sikt er dette veien å gå for Brann for å kunne bli et topplag, for vi har ikke økonomi til å kjøpe et nytt 2007-lag. Det prosjektet kommer Eirik og jeg til å stå i helt til noen sier til oss at det trenger dere ikke lenger, sier Ingebrigtsen.