Tok tak i seg selv etter Deila-krangel og teambuilding på fjellet

– Kjæresten min er gravid, så jeg kan ikke gå til frisøren, siden det er stigende smittetrend i Stavanger nå. Med termin i slutten av juni er det greit å være litt ekstra forsiktig, men det er jo uansett ikke så stor forskjell fra det siste året, sier Samúel Fridjónsson.

Slik unnskylder Vikings 25 år gamle islending seg for at han, på oppfordring fra lagkompisene som sitter og slapper av på tribunen på SR Bank Arena, ikke vil ta av seg lua i intervju med Discovery. Det skal man alltids kunne godta, å bli far for første gang triumfer nok forfengelighetsjaget hos de aller fleste.

Hvordan det å skulle bli pappa vil endre ham, er den tidligere U21-landslagskapteinen til Island usikker på, men at noe har skjedd med spilleren som er i ferd med å bli voksen, er helt tydelig, skal man tro gjetordene som har lekket ut fra Stavanger denne vinteren. Det sies at Fridjónsson har herjet på Viking-treningene.

Selv beskriver han de siste månedene slik:

– Det kommer en tid i livet der du ikke lengre bare er et talent og hvor du må finne ut hva du vil i framtiden. For meg så skjedde det noe i Tyskland, å se på nært hold hva som skulle til på øverst nivå der. Det er der jeg vil være og for å få til det må jeg gjøre alt riktig både på og av banen. Det har jeg snakket med trenerne om tidlig i vinter da vi dro til Sirdal på treningsleir, vi hadde en fin prat der de fortalte hva jeg må forbedre meg på og jeg var helt enig i det de sa, forklarer han.

Endringen har altså skjedd gradvis hos Fridjónsson, men at en god prat med de nye trenerne, Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen, på teambuilding i Rogalands hyttemekka Sirdal hjalp på, er helt klart. Her ble ski, fjell og moro kombinert med møter med faglig fokus.

– Han er en spiller som kan spille i flere posisjoner og en av de som har vært mest positive gjennom vinteren. Endringen er at han er flinkere til å utnytte hver treningsdag til å bli bedre, og et tydeligere og mer positivt kroppsspråk, beskriver Lunde Aarsheim overfor Discovery.

– Ja. Det er positivt og han bidrar også bra i resten av gruppa, svarer Aarsheim.

– Det virker som om han har bestemt seg for at han nå virkelig skal utnytte det store talentet han har, og ikke bare være talent. Han har gjort den endringen sjøl, utfyller kollega Jensen.

For veien hit har vært broket. Etter et vellykket utlån i Viking i 2019, som endte med cupgull og en fantastisk fest på Ullevaal stadion, ble han solgt fra Vålerenga til Bundesliga-klubben Paderborn vinteren 2020. Det ble debut på Allianz Arena – der det jumboplasserte laget holdt 2-2 til det gjenstod to minutter – og fire opptreder til, som alle endte med tap, før det ble nedrykk til 2. Bundesliga.

Deretter ble han løst fra kontrakten på høsten og vendte tilbake igjen til Stavanger i fjor høst. Nå håper islendingen at holdningsendringen han har vært gjennom kan kulminere i en knallgod sesong på Vikings midtbane.

– Da jeg var yngre hadde jeg til tider ikke det beste kroppsspråket, som unge spillere ofte har, men nå er jeg mer fokusert på å være positiv. Det var en ting jeg måtte gjøre for å vokse som både spiller og individ.

Det har Kristoffer Løkberg, som en del av kapteinsteamet i Viking, observert på nært hold på lagets midtbane.

– Det er som å få en ny spiller. Han har vært veldig god gjennom hele oppkjøringa. Når han tar ut all energien han har i kroppen på rett måte og gjenvinner ballen istedenfor å irritere seg over lagkameraten, eller seg sjøl, som gjorde feilen i forkant, så blir han veldig, veldig, veldig god, skryter Løkberg.

– Han er rett og slett en veldig god gutt. Både som menneske og fotballspiller så må du vokse og utvikle deg, du kan ikke ta med deg ting gjennom livet som du vet at ikke er bra for hverken deg sjøl eller de rundt deg. Da blir du stående å spinne, mener trønderen.

Fridjónsson ble hentet til Vålerenga i 2016 av daværende trener Kjetil Rekdal. Han var et fast innslag på Islands U-landslag og hadde vært tre år i Reading, uten å slå til for a-laget der. Så ble han alvorlig kneskadet før han kom tilbake og spilte regelmessig høsten 2017, og fikk skryt av Ronny Deila for både utholdenheten sin og prestasjonene.

Første halvdel av 2018-sesongen var han involvert i 14 av 14 kamper han var tilgjengelig, derav 11 fra start, men etter å ha blitt byttet ut i pausen i en seriekamp mot Sandefjord 5. august ble det bom stopp.

Fridjónsson startet aldri en kamp for Vålerenga igjen og kjemien med Deila var alt annet enn bra. Han kan forstå at tidligere trenere har irritert seg over holdningene hans.

– Ja, 100 prosent, 100 prosent. Ikke at jeg var slem eller negativ hele tida før, men å bidra positivt og å være en lagspiller har jeg blitt mye bedre på nå. Det har også gjort meg bedre som spiller, mener han.

– Voks opp! Så fort som mulig. Men det er bra at jeg kun er 25 år fortsatt, jeg har spilt på det høyeste nivået og nå kan jeg se på meg selv og si «let’s go», du har fortsatt framtida foran deg.

Den framtida kan bestå av en mer fremskutt rolle i Viking-laget enn det vi har sett ham i tidligere. I internkampen på SR Bank Arena denne formiddagen ble han drillet som nummer ti og markerte seg med flikker, gjennombruddspasninger og evnen til å finne tid og rom foran motstandernes stoppere.

– Ja, jeg liker den posisjon veldig godt, jeg har spilt i den før og den passer meg bra, syns jeg. Den gir deg mye frihet og vi har jobbet mye med det i vinter. Jeg var – eller er – en 6er også, men jeg har mer offensivt kraft i meg og det har alltid vært en del av spillestilen min å være en slags playmaker og bidra mer offensivt, sier han ivrig.

I Vålerenga fikk han en del sjanser i 10ern, uten at han stod for de helt store bidragene offensivt. Der ligger det et forbedringspotensial hos både ham og de øvrige kandidatene til å bekle plassen bak Veton Berisha – der Viking har mange å ta av.

På landslaget har han vært en av de sentrale, i Viking har han spilt mest 6er, men han er god også i 10errollen og vi håper han kan bli en skummel spiller i år dersom han fortsetter utviklingen. Men det er tøff konkurranse om plassen i det mellomrommet.

– Fredrik Torsteinbø er fenomenal der, Harald Nilsen Tangen gjør en god jobb der i internkampen syns vi. Men det som er gjengs for spillerne i den rollen der er at det må produseres målpoeng, det er krav til å både score mål og assistere, sier Morten Jensen, med en klar oppfordring til lagets offensive spillere som ikke har briljert i målpoengspaltene tidligere.

Fridjónsson ser lyst på sesongen som kommer, men vedgår at det kribler i beina etter å komme i gang med skikkelige kamper og ikke bare forsøke seg 8 mot 8 eller 11 mot 11 i internkamper.

– Det siste som mangler er å få kamptrening i beina, så er vi klare. Personlig så handler det om å få det siste, fysiske på plass. I internkampen så sov vi fra start, det var kaotisk, beskriver han kampen som endte 3-3, etter at det stod 2-1 til motstanderlaget etter fire minutter.

Hvis det lykkes å finne formen igjen, er den langsiktige målsetningen å igjen på spille på det høyeste nivået, som han fikk smake på i Bundesliga, i tillegg til å ikle seg Islands hvite og blå drakter. Fridjónsson står med åtte landskamper per dags dato.

– Ambisjonen er å komme meg inn igjen på landslaget. Man vil alltid spille for landet sitt, jeg har vært med i fire-fem år og jeg vil inn igjen i den troppen, konstaterer 25-åringen.

Islendingen har kontrakt med Viking ut 2022.