Spissen som er likt av «alle» reiser hjem etter sesongen: – Blir veldig vemodig

Når man har spilt for både Start, Rosenborg og Vålerenga, er det ikke gitt at man skal være likt av alle. For mange av de store klubbene har ikke bare mange fans, men også mange rivaler.

Derfor er det litt ekstra spesielt at Matthías Vilhjálmsson tilsynelatende er likt alle supportere, både de som har hatt han på laget selv, og rivaliserende fans.

Da han forrige uke fortalte at han snart reiser hjem til familien på Island for å spille for Hafnarfjörður den kommende sesongen, ble han helt overveldet av de positive kommentarene som rant inn.

– Det betyr veldig mye. Jeg satt lenge hjemme og leste meldingene og de var veldig hyggelige. Det setter jeg veldig stor pris på, sier han selv om alle tilbakemeldingene han har fått etter han annonserte at han snart vender hjem.

Det er ni år siden han ankom Norge og Start fra nettopp Hafnarfjörður. Allerede i sin første sesong i Adeccoligaen ble han en hit og scoret han 18 mål. Etter 23 mål på de tre neste sesongene i den daværende Tippeligaen, tok han turen til Rosenborg.

I Trondheim kom derimot rolleskiftet ganske fort.

– Jeg kom til Norge for å bli spiss og spilte det nesten bare i Start. Så kom jeg til Rosenborg, og ett kvarter ut i oppholdet der ble jeg brukt som sentral midtbane, forteller han og legger til:

– Men jeg synes det var så stas, for det var en så fin klubb. Så ble jeg brukt overalt for de måtte finne en plass til meg, og jeg leverte godt.

Islendingen har nesten aldri klaget, men i stedet har han brettet opp ermene og jobbet så hardt han kan, enten det er som midtbane, midtstopper eller spiss.

Arbeidsmoralen og verdiene hans tror han er mye av grunnen til at så mange respekterer han så høyt, og at så mange rivaliserende supportere også ønsker han alt godt på veien videre.

– Jeg har alltid vært en lagspiller, for hvis man skal oppleve suksess så må man ha et godt lag med godt samhold. Jeg har alltid vært sånn, men det er også utfordrende å være sånn, forteller han.

For når man blir flyttet rundt i mange posisjoner, er det vanskelig ikke å slenge litt med leppa og ønske mer spilletid der man vil. Likevel er det ikke sånn at han har angret på at han ikke sa mer og klarere fra.

– Jeg har ikke klaget når jeg blir brukt over alt, og da har jeg kanskje ikke fått utviklet meg i min posisjon. Men for meg har det betydd enormt mye, for jeg har fått masse spilletid i alle klubbene jeg har vært i, så det har vært bra også.

Også i Vålerenga har han spilt mye på midtbanen, selv om han fortsatt er klar på at han trives best som spiss. Klagene har man derimot ikke hørt noenting av fra Vilhjálmsson.

– Det som er gøy er når man vinner kamper, og når man er litt fotballnerd, er det det som er den beste følelsen, forteller han.

Nå går ferden tilbake der det hele startet. Koronatiden fikk han til å tenke litt, og hjemlengselen trengte seg på.

– Det var en fin mulighet for meg å dra tilbake mens jeg fortsatt er i toppform. Jeg vil bidra til islandsk fotball og forhåpentlig gi noe tilbake med gode prestasjoner. Den klubben har gjort mye for meg, forteller han.

Familien har også vært i tankene da han tok avgjørelsen.

– Jeg har islandsk familie, og barna mine begynner å bli eldre. Nå må jeg bare lære meg språket på nytt, sier han og ler, før han forteller at det begynner å bli noen feil når han snakker islandsk for tiden.

Selv om fremtiden etter sesongslutt ligger i hjemlandet, så har ikke 33-åringen noen planer om å la tankene vandre dit. Først er det en medaljekamp i Norge som skal kjempes for.

– Vi har en målsetting om å gjøre det så bra som mulig her i Vålerenga og har mange muligheter utover høstsesongen.

Han lukker heller ikke døren for at det kan bli en retur til Norge en gang i fremtiden. Så lang tid i landet har satt sitt preg på den rolige islendingen.

– Det blir veldig vemodig å dra. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker i Norge. På Sørlandet, i Trondheim, Oslo og rundt omkring gjennom fotballen. Men kanskje jeg kommer tilbake en dag i en slags rolle. Man vet jo aldri. Det er det som er bra med fotball, og jeg kan si det som en erfaren mann. Å møte mennesker, å få mange venner - det er det beste med fotballen for meg.