Nekter å kjøpe seriegull på krita: – Vålerenga har vært en døgnflue

Etter tiendeplassen i 2019 var det laber stemning blant Vålerengas supportere. Ronny Deila ble hentet til New York og klubben jaktet ny trener. Mange mente Dag-Eilev Fagermo, som var ute etter nye impulser og utfordringer etter en årrekke i Odd, ville passe «bohemene» perfekt.

Både sportslig og verbalt.

Han gjorde umiddelbart flere grep. En rekke spillere forsvant ut og flere fulgte etter. Det ble endret på fasilitetene på klubbens relativt nye hjem, Intility, og for første gang siden 2010 tok Vålerenga medalje i Eliteserien.

– Ut fra premissene da jeg ble ansatt, og situasjonen klubben er i økonomisk, er det store endringer. Intility var en kamparena da jeg kom, nå er det en treningsarena. Vi har gjort mye med infrastrukturen. I tillegg har vi gjort vesentlige endringer i spillerstallen og kvittet oss med opptil 16 spillere, kanskje flere. Nå er vi langt yngre og har langt mer potensial. Vi har flere av våre egne og fått inn enere i norsk målestokk, sier Fagermo til Discovery.

Han mener også at laget er klart bedre trent. Den biten er han veldig opptatt av med den spillestilen han har.

– Vi må ha høy intensitet, og vi økte den med 30 prosent i fjor. Vi har ikke mye å gå på der, men mer å gå på når det kommer til sprint. Vi har prioritert det i treningen og jeg håper laget tåler mer. Intensitet over tid og at flere spillere er sterkere i en slik fase, uten å bli skadet.

I fjor snakket han mye om at de ikke skal hente for å hente, men at signeringene av Vidar Örn Kjartansson og Henrik Bjørdal er på det nivået nykommerne må være på.

Før denne sesongen er Amor Layouni er nytt eksempel, som også gir ham flere og nye strenger å spille på.

– I angrepsspillet har vi fått en litt annen kompetanse, en bakromstrussel. Vi har driblesterke spillere, men vi trenger ulik kompetanse.

Med Layouni på jakt i bakrommet, vil også motstanderen strekkes ut slik at det blir mer plass til mer lekne Aron Dønnum og Osame Sahraoui, for eksempel.

– Jeg tror ikke vi får mye kontringer, for erfaringsmessig har mine lag ofte ballen mest, men når vi først får dem, må vi være bedre enn i fjor. Jeg tror vi er langt bedre trent, men også har mer de typene enn vi hadde i fjor. Vi vil nok føre mange kamper, men når vi leder må motstanderen frem. Da vil det naturlig komme kontringer.

I tillegg til Layouni er OBOS-toppscorer Henrik Udahl og stortalentet Tobias Christensen - som har imponert treneren i vinter - kommet inn.

Ut er det gått en rekke tyngre navn. Bård Finne, Mattias Vilhjalmsson, Magnus Lekven, Herolind Shala, Benjamin Stokke, Johan Lædre Bjørdal. Alle er borte.

– Jeg vet det ikke akkurat på krona, men lønnsbudsjettet er vesentlig ned fra 2019 til 2020, og så enda litt mer nå. Du kan si at det på en side er nødvendig for Vålerenga inn i en fase der vi bygger klubben opp over tid og ikke bruker penger vi ikke har.

– På en annen side er det for lite til å stabilt kunne være blant de to-tre beste, hvis vi sammenligner med Molde og Rosenborg, og jeg regner med at det kostet litt oppe i Bodø også. Men det er ikke slik at Vålerenga skal kjøpe seriegull. Vi skal utvikle og hente innenfor de rammene vi har. Foreløpig mener jeg vi har gjort det veldig bra.

De fleste spørsmålstegnene stilles bakover i banen. Den antatte «førstefemmeren» med Klaesson, Borchgrevink, Tollås Nation, Näsberg og Adekugbe leverte varene i fjor. Bak der er eksempelvis U-landslagsspiller Brage Skaret (19) superspennende, men fersk.

– Kortsiktig, hvis vi skal være en klar tittelkandidat, burde vi hatt inn et par forsterkninger med klart mer rutine, spesielt bakover på banen. Den situasjonen er vi ikke i økonomisk, og vil ikke helt være der heller. Vi vil bygge dette mer solid. Vålerenga har kanskje vært en døgnflue når de først har vært gode, selv om det er lenge siden de har vært en døgnflue også. Og det er jo ikke riktig, for en klubb med det potensialet som vi har, sier Fagermo.

Og ser man på de siste årene, har han et poeng. Fra de kom opp igjen før 2002-sesongen etter en liten heistilværelse, har de tatt fem medaljer: Ett seriegull (2005), to sølv (2004 og 2010) og to bronse (2006 og 2020).

Slik sett er årene 2004 til 2006, med henholdsvis sølv, gull og bronse, de mest stabile i toppen.

Så fulgte 7.- og 10. plasser - før et nytt sølv og en ny 7. plass. Snittplasseringen for de 19 sesongene på øverste nivå, er 6,7.

– Vi må stabilisere dette over tid og være der oppe. Da må du ha med det talentgrunnlaget vi har, og når du har Norges klart beste akademi og ligger i Oslo, må vi ta hensyn til det. Det tror jeg er viktig for supporterne også, som er stolte av for eksempel Osame. I stedet for å hente en «average» spiller som kan dekke oss i noen posisjoner og kortsiktig gjøre det bedre enn noen av unggutta. Det tror jeg ikke det er noen tenning for blant publikum heller, sier han og fortsetter:

– Den filosofien vi har nå, kler Vålerenga, tror jeg. Den filosofien skal bringe oss til topps. Men vi er sårbare. 30 prosent av kampene og målene som tok bronse i fjor, er borte.

Hovedtreneren har inngått et veddemål som omhandler kroppsvekt med keepertrener Gjermund Østby og materialforvalter Egil Larsen. Han svarer spøkefullt med hensyn til det på spørsmål om sine mål for sesongen.

– Min ambisjon er å gå ned fem kilo til og ta seriegull, sier han og smiler - før han påpeker at de på det tidspunktet ikke hadde tatt en skikkelig runde på målsetting internt.

– Men jeg er ikke kommet hit for å vinne bronse, jeg er kommet for å vinne gull. Gjøre Vålerenga til det beste laget i Norge. Veien er lagt med tanke på det. Den raske veien man kan lykkes med hvis du skyter inn nok penger, den blir det ikke. Det blir mer talentveien og bruke de ressursene vi har riktigst mulig, og så gradvis ta det.

Derfor påstår han også hardnakket at han ikke pusher på ledelsen for flere midler til spillerkjøp.

– Nei, jeg vet hva slags økonomi og rammer klubben har. Å bruke penger vi ikke har, kredittkortet, det har vi ikke. Det synes jeg ikke er riktig heller. Da blir det som det har vært. Da er jeg redd Vålerenga blir som det har vært, at man kanskje bommer litt, får tilbakeslag og så er satsingen litt over igjen.

– Vi kommer til å bli et topplag, det er jeg relativt trygg på. Og så er det Europa og vi har masse bra foran oss. Det er riktig at vi ikke har dekning i den grad Molde, og kanskje Rosenborg, har, men Glimt har mistet 60 mål forover, så det er litt utfordringer i de andre lagene også.

I forbindelse med årsmøtet i mars, meddelte daglig leder Erik Espeseth at klubben hadde et positivt resultat for fjoråret.

– Vi rapporterer jo et samlet regnskap til NFF, og for vår samlede virksomhet endte vi med et positivt plussresultat på ca. 7,6 mill. etter skatt, sa han til klubbens nettsider.

Hovedforklaringen mente han var at de budjsetterte med 6. plass og endte med medalje, i tillegg til store videresalg på Chidera Ejuke til CSKA Moskva og Sander Berge til Sheffield United.

Når det gjelder budsjettet for året, forteller han at de har lagt seg på omtrent samme nivå som i 2020 på spillersalg, med 10 millioner mot 11,5 i fjor og at de budsjetterer med 4. plass i serien. NM og Europa-spill vil også gi mynt i kassa - til klubben som han sier har hatt 20 prosent medlemsvekst det siste året.