Lei av den uunngåelige sammenligningen: – Jeg er Osame, ikke Ghayas

Oppdatert 19/09/2020 klokken 09:22 GMT+2

Etter et strålende 2020 for Vålerenga, ble Osame Sahraoui belønnet med sin første landslagsinnkalling tidligere denne måneden. 19-åringen, som ofte blir sammenlignet med Ghayas Zahid, har tidligere fått beskjed om at fysikken hans ikke har vært bra nok for spill med flagget på brystet. Det føyer seg inn i rekken av likhetstrekk mellom de to Oslo-guttene.

Osame Sahraoui

Foto: Eurosport

Se Vålerenga - Molde lørdag 19. september kl. 18.00 på Dplay og Eurosport Norge. Sikre deg tilgang her!

HAUKETO (Eurosport.no):

Flankert av Seedy Jatta og Yasir Saad, to Vålerenga-rekrutter som er tatt opp for å trene med A-laget på Valle for tida, er Osame Sahraoui ledestjernen blant osloklubbens talentfulle stifinnere.

Eliteserien

Har opprettet spleis til familien: – Alt føles så nytteløst

14/02/2024 klokken 08:35

Trioen er med Eurosport på skogtur i Sørmarka på jakt etter Branntårnet på Grønliåsen, noen drøye steinkast fra Hauketo, der Sahraoui er vokst opp.

Vil skape sitt eget navn

Det var herfra han ble hentet til Vålerenga som 13-åring i 2014, som en talentfull og slepen spiller med et stort offensivt register. Den samme sesongen herjet Vidar Örn Kjartansson på topp for VIF, gjerne satt opp og assistert av Ghayas Zahid.

Etter fantomforestillingen mot Brann sist søndag, var det ikke til å unngå at sammenligningen mellom de to ble tatt fram igjen - noe 19-åringen faktisk kan få nok av.

– Ja, smiler han. Selvfølgelig, all respekt til Ghayas, han er en fantastisk spiller. Men jeg vil lage noe ut av meg selv. Jeg er Osame Sahraoui, ikke Ghayas Zahid. Jeg vil være meg selv, jeg vil skape et navn ut av meg, være en helt ny spiller som gjør ting som ikke har blitt gjort før, sier han.

Men likheten stopper ikke med teknikken, tyngdeoverføringen og overblikket. Også i landslagssammenheng har de to hatt lignende utvikling.

– Jeg syns det er rart at han ikke har fått sjansen, det er litt samme historie som meg, sier Sahraoui om at Zahid kun har vært tatt ut som reserve på A-landslaget én gang, i 2018.

Saken fortsetter under videoen. Se hele intervjuet med Sahraoui her:

Bli med Vålerengas supertalent på skogstur

Blitt veid og funnet for lett

Det var etter en forrykende sesong for APOEL i Champions League og på Kypros. Zahid ble også veid for lett for U-landslagene fram til han kom med og fikk fire kamper for U19, og deretter 21 kamper for U21-landslaget.

Sahraoui har opplevd mye av det samme, før han for første gang fikk innkalling til landslagssamling tidligere denne måneden. Der deltok han, uten at laget spilte kamper.

– Jeg husker første gang det skulle være samling på min alder (G15), så ble jeg fortalt at jeg var for liten. At jeg ikke var bra nok fysisk. Det er selvfølgelig noe man ikke vil høre og noe man ikke trenger å høre fra en trener. Samtidig så liker jeg motgang, for jeg føler det gjør en person sterkere.

– Det er en test som alle sammen går gjennom. Så jeg er litt glad for at den situasjonen skjedde, fordi det formet meg til den spilleren jeg er i dag, sier han om den gang han ble utelatt av landslagssjefene på G15, Gunnar Halle og Geir Frigård.

– Så både takk og dårlig gjort for den beskjeden der! ler han i retning de to.

At norsk-marokkaneren i mellomtida har spilt for foreldrenes hjemland på ungdomsnivå, taler til Marokkos fordel når han en gang skal velge hvilket landslag han skal representere.

– Ja, selvfølgelig. Jeg tenker litt for meg selv at fordi jeg har ikke vært på samling før nå så preger det situasjonen på en litt dårlig måte. Den kom til slutt, selvfølgelig litt sent føler jeg, men sånn er det noen ganger. Det er en utfordring og jeg må bare lære av den, forklarer 19-åringen.

Andre kriterier i Marokko

Han har opplevd å bli bedømt på andre kriterier av Marokkos landslagsledelse enn den norske.

– I Marokko er de ikke så opptatte av hvor stor, sterk eller rask du er. Det er mer på hvor smart i hodet du er og hva slags ferdigheter du har med ball. Jeg ble kontaktet av dem (Marokko) og jeg var ikke så mye større den gang enn nå. Selv om jeg har vært litt på gymmen som dere sikkert ser, gliser han og får Jatta og Saad til å le, mens vi tråkker innover i skogen.

Samtidig har det også sine utfordringer å skulle spille for Marokko også.

– En ulempe ved Marokko er at de fleste spillerne som er der snakker arabisk, og jeg snakker berbisk. Så det er litt vanskelig å kommunisere med alle sammen. Så det blir litt dødt sosialt, men det er en bra spillergruppe der, men det er det her i Norge også. Det gjør det vanskelig.

– Jeg syns det er et vanskelig valg og jeg trenger ikke ta det valget før jeg har spilt min første offisielle A-kamp. Jeg liker å vente litt før jeg tar det endelige valget, for det er fordeler og ulemper ved begge sider, konkluderer han.

Lenge før det valget skal tas venter Molde på Intility Arena med Vålerenga. For 2002- og 03-modellene Jatta og Saad har det vært en inspirasjon å se 01-årgangen Sahraoui til tider herje i Eliteserien.

– Det var beste dagen for oss, vi feira alle sammen, den dagen han debuterte. Det var en lek, forteller Jatta.

– Det var på tide den dagen der ass. Det ble mye Instagram-story, ler Saad.

Kruttsterk VIF-tropp

Det gir trioen trua på at Dag-Eilev Fagermos lovnader om at unge, lokale spillere skal få sjansen for VIF, ikke bare er tomme ord og floskler. Det gir Sahraoui en følelse av at man bare har sett starten på klubbens ungdomsrevolusjon.

– Å ha dem bak ryggen, når man spiller kamp og alt. Man har noen å spille for, det er familie liksom. Fagermo har startet med oss unggutta nå, det kommer flere, det er en ny generasjon med unge gutter som skal prøve seg og sette sitt preg på Eliteserien, tror han.

Samtidig vedgår han at VIF-stallen nå er bred og meget sterk. Benken mot Brann sist søndag var stappfull av spillere med lang fartstid på toppnivå.

– Den er sterk, den er sterk ass, den benken. Men jeg syns det er viktig med konkurranse i alle lag, man ikke har konkurranse så blir man «slækk» og tenker «jeg starter uansett hva som skjer», så konkurranse er alltid bra, mener Sahraoui – fra toppen av Branntårnet på Grønliåsen med panoramautsikt over byen han er i ferd med å legge for sine føtter.