Layouni på plass i Oslo: – En gullsignering for Vålerenga

– Er han som i Glimt, er det selvfølgelig en bra signering. Men han kommer fra et litt trått år. Det er det som er spennende, og hvor lang tid han trenger på å bli klar, sier Eurosport-ekspert Joacim Jonsson.

Det er halvannen uke siden VG meldte at Layouni var enig med Vålerenga. Mandag kveld landet han på Gardermoen.

– Jeg er på besøk i Oslo, har ingen kommentar utover det, sier han til Nettavisen mandag kveld. Ifølge VG er overgangssummen på om lag tre millioner kroner.

Vålerenga har ikke bekreftet signeringen, men i en video på Twitter hintet sportslig leder Jørgen Ingebrigtsen sterkt om at det var grunn til å ta frem champagnen "rett over helgen", slik han også hintet da VIF signerte Vidar Örn Kjartansson i forrige vindu.

– Sist han var her, hadde Layouni en enorm sult på å komme seg ut. Har han den fortsatt? spør Jonsson.

– Men så tror jeg han trenger en trenertype som Kjetil Knutsen og Dag-Eilev Fagermo, som pisker ham litt og er på ham hele tiden. Det er spennende det Vålerenga gjør nå, fortsetter eksperten.

Samtidig mener han at Fagermo og klubben nå legger press på seg, dersom de presenterer Layouni slik det er ventet at de gjør.

– Per dags dato begynner Vålerenga å bli en reell utfordrer til gullet. Leke James forsvinner til Saudi-Arabia og i RBK ser det ut til å være en del trøbbel. Det er klart at de med en slik signering legger litt press på seg selv. Nå må det leveres og det er ikke lenger godt nok med bronse langt etter både Glimt og Molde.

– Ja, det er det. Det er en gullsignering. Og han var en gullspiller i Glimt også, for de lenge lå lenge an til gull før han reiste. Slik sett er det det.

Tidligere mandag publiserte Eurosport en liste der Jonsson rangerte januarvinduets beste nysgigneringer. Den ble toppet av Haugesunds Egil Selvik, foran Vikings Kevin Kabran.

– Layouni ville kanskje vært nummer en, sier han om svensktunisieren.

Kjartansson viste, i hvert fall periodevis, at han fortsatt vet ekstremt godt hvor målet står på høsten. Så er spørsmålet hvordan samarbeidet mellom de kan bli.

– De får en lokomotivkant som går ned til kortlinja og legger inn. Han er ingen feinschmecker som JP Hauge eller Zinckernagel som serverte Junker med stikkere og fremspill, men Kjartansson kan nok like en spiller som er mer forutsigbar også. Det er en kraftfull maskinkant med fart.