BODØ (Eurosport.no): Gjetordene gikk tidlig i Bodø om en liten guttepjokk som simpelthen elsket å drible. Ikke var han størst eller sterkest, men med sin kvikkhet var han likevel dominant gjennom hele barndommen og viljen til å gå den ekstra mila i ungdomsårene imponerte omgivelsene.

Guttepjokken fra Bodø som endte opp i Milano

UEFA Europa Conference League
Hissig Mourinho kranglet etter ny Glimt-bragd: – Ekstrem vinnerskalle
04/11/2021 PÅ 23:08
Den guttepjokken skal nå ikle seg AC Milans legendariske sorte og røde drakt de neste fem årene, for torsdag ble den dårlig skjulte hemmeligheten om Jens Petter Hauges framtid endelig avslørt: Det blir AC Milan som blir kantspillerens neste stoppested fram til sommeren 2025.
– Det er en klubb som er bygget for å vinne, og som har lyst til å vinne titler. Det kan passe meg bra, var det første Hauge uttalte til Bodø/Glimt sine hjemmesider etter at overgangen var i boks.
Se video av Jens Petter Hauges vei fra Bodø til Milano. Saken fortsetter under.

Her er hele historien om Jens Petter Hauge

Et sitat som på mange måter beskriver fotballspilleren og individet Jens Petter Hauge, og situasjonen han har havnet i på eksplosivt kort tid. Ureddheten og lekenheten, ispedd vinnermentaliteten han har trengt når motgangen har meldt seg. Hvor kommer den fra?
Øyvind Stenberg Iversen er tilknyttet Toppfotballsenteret som klubbutvikler med fokus på sport, og har tidligere vært ansatt i Bodø/Glimt i 16 år – ti av dem som utviklingsansvarlig.
Få kjenner Hauge, og hans utvikling fra han kom til Glimt som 13-åring, bedre. Mandag kveld satte Iversen seg ned med sin tidligere elev, kvelden før han dro til Milano, for å diskutere hva som har vært de viktigste ingrediensene i angrepsspillerens vei til å bli en toppspiller.

Jens Petter Hauge som guttespiller for Vinkelen FK (Foto: Privat)

Foto: Other Agency

Scoret selvmål i sin første kamp

Eurosport har fått anledning til å gjengi deler av samtalen treneren og spilleren hadde. Første tema er fra oppveksten i Bodø sammen med mor, far og lillebror Runar, og hvordan fotballen stod i førersetet hjemme hos familien Hauge.
– Det var en periode jeg kunne spille fotball fra jeg stod opp til jeg sovna. Det er jo en alder der man verken blir sliten eller lei, er det første Hauge sier om hva han husker fra sin egen barndom.
– Selv om min første kamp ikke starta så bra, jeg fikk ikke med meg at vi skifta side halvveis. Så gikk det ett minutt i 2. omgangen før jeg setter ballen i eget mål og jubler som bare det. Det har vært kjærlighet ved første blikk til den sporten her og det får jeg igjen for i dag, forteller han.
Bilder og videoklipp Eurosport har fått tilsendt fra Hauges pappa Jan Ingvald viser to energiske og ivrige smårollinger i hagen hjemme i Bodø. Egentrening og løkkefotball har alltid vært en drivkraft for driblefanten.
Saken fortsetter under videoen.

Glimt-juvelen med stikk mot VIF: – Det var litt pinlig

Løkkefotballen gjenspeiler prestasjonene i 2020

Ifølge Glimt-legende Ola Haldorsen, som trente 99-laget Hauge var en del av fra han var seks-sju år, var han dominerende allerede fra han var en ung gutt.
– Jeg har trent utrolig mange timer på egenhånd, det har blitt en vane og rutine for meg som har pågått over tid. Det gjør jeg den dag i dag, det har vært helt avgjørende for min utvikling. Det jeg gjorde på Glimt G16 som guttespiller, gjør jeg nå i Eliteserien, det er veldig gøy, sier Hauge.
Da han var 13 år meldte han overgang fra Junkeren til Bodø/Glimt. Der ble han møtt av både bedre lagkamerater, et proffere apparat, der det ble stilt større krav til hver enkelt.
– Folk var ikke fornøyd hvis det var 80 prosent. Det ble stilt store krav til hverandre innad, trenerne og i klubben. Er man den eneste som forbereder seg til trening og ønsker å bli god, er det vanskeligere å bli god enn hvis alle kniver om den samme muligheten. I en sånn gruppe på 16-17 spillere så er det veldig få som når gjennom til toppfotballen, nåløyet er så trangt.
Men å komme inn i en prestasjonsgruppe som tenåring har ikke vært nok til å få Hauge opp på det nivået han holder i dag. Egentrening har vært helt avgjørende.
– Jeg holder på mye på egenhånd fortsatt. Det er nøkkelen. Og så har jeg heldigvis tilegnet meg kunnskap som gjør at jeg har endra litt på måten jeg trener på, nå trener jeg ikke fra morgen til kveld, for det går ikke. Det er bedre med 45 minutter kvalitet enn tre timer på 70 prosent.
– Det har vært perioder der jeg ikke har hatt det så gøy med fotballen og følt at man har slitt, ikke hatt den lekenheten og gløden. Men den sesongen her har jeg fått tilbake løkkefotballen i meg og det gjenspeiler også det laget og jeg har prestert denne sesongen, mener han.

Jens Petter Hauge med pappa Jan Ingvald og lillebror Runar (Foto: Privat)

Foto: Other Agency

Sikker straffeskytter i Eliteserien som 16-åring

20-åringen er inne på at det ikke alltid har gått veien for ham. Etter en maktdemonstrasjon av en debut for Glimt med ekte hat trick på under én omgang i cupen mot Fløya i april 2016, kun 16 år gammel, ble det snakket høyt og mye om Hauge i Bodø.
Han fikk også sjansen i flere Eliteserie-kamper den sesongen, og det er talende for selvtilliten hans at han fikk ta straffe mot Start – fremdeles kun 16 år. Den satte han trygt i mål, i motsetning til de to siste straffene mot Vålerenga og Odd i år.
Glimt rykket ned november den høsten og måtte belage seg på et mellomår i OBOS-ligaen i 2017, noe som sett i ettertid gjorde godt for både klubb og spiller. Hauge ble assistkonge på nest øverste nivå med tolv målgivende pasninger, kun 17 år gammel, og Glimt rykket rett opp etter å ha bøttet inn hele 83 mål – rekord i 1. divisjon. Det var også i denne tida en gradvis justering mot dagens treningsregime i Glimt ble utviklet av trenerne i klubben, med Kjetil Knutsen i spissen.
– Jo tidligere man får på plass rutinene og venner kroppen til den treningen og belastningene du får, desto bedre er det. Det er ikke så lenge siden jeg ikke klarte å gjennomføre 90 minutter på det nivået her, mens vi nå har opplevd å spille tre kamper på ei uke, og man har den samme frekvensen og intensiteten i spillet selv om det er den sjette kampen på 18 dager, sier Hauge.
– Hvis du plutselig skal absorbere den treningsmengden som skal til, tror jeg det er vanskelig å få kroppen til å tilpasse seg det. Så jeg er glad for at jeg fikk på plass det tidlig, at jeg vente meg til å være litt sliten, beskriver Hauge det å være en del av et hardtsatsende a-lag i ung alder.

– Jeg trengte å komme meg vekk, jeg trivdes ikke

Men året etter, i 2018, fikk han få sjanser av Knutsen og Aasmund Bjørkan i gult, på sommeren gikk han lei og han dro til AaFK på lån i håp om spilletid.
– Jeg trengte å komme meg vekk fra Bodø, jeg trivdes ikke noe godt og spilte ikke noe særlig her heller, det var tanken. Til slutt gikk man bare inn i den posisjonen at man måtte få trent godt og få gjort det man kunne utafor banen, for man skjønte at man ikke var tiltenkt verken startellever eller de som kom inn, beskrev Hauge perioden i Ålesund da han gjestet podcasten Spillerrådet i august.
Det ble ikke helt som noen av partene ønsket, ifølge daværende Aafk-sjef Lars Bohinen.
– Det var litt spesielt da han kom til oss. Vi var ute etter en vingback i 3–5–2-systemet, men fant ingen. Så kom navnet til Jens Petter opp omtrent den siste dagen av overgangsvinduet. Da tok vi en sjanse, forteller Bohinen til Sunnmørsposten.

Jens Petter Hauge som guttespiller for Vinkelen FK. Hauge er nederst til venstre. (Foto: Privat)

Foto: Other Agency

– Fort gjort å skylde på alle andre

Selv om han ikke ga Hauge mye spilletid, roser han mentaliteten Hauge utviste i perioden, tross kun en kamp fra start, fem innhopp og ti hele kamper på benken. Han mener mange unge spillere bør se til Hauge og lære.
– Jens Petter har utviklet seg på mange måter. Defensivt jobber han mye hardere og tøffere enn han gjorde i Aalesund. Det er mange utålmodige, unge spillere der ute som absolutt skal spille og skifte klubb med en gang de ikke får det. De tar seg ikke tid til å bli der de er til å utvikle og etablere seg, sier Bohinen.
– Det har vært høye topper og dype daler. Jeg har lært mye av det og er helt sikker på at jeg står bedre rusta neste gang jeg møter motstand. Det og alltid skylde på noen, som «han treneren bruker meg ikke», og de folka rundt deg som ikke har peiling gir deg støtte og sier «det er sykt at du ikke får spille», men når jeg tenker tilbake på det så er det ikke så overraskende, reflekterer 20-åringen.
Han er ikke eldre enn at han er i sitt tjueførste år, men å se tilbake på skuffende opplevelser og motgang har Hauge allerede tatt lærdom av, skal vi tro ham selv.
– Jeg er egentlig glad for at jeg opplevde det såpass tidlig, for da rekker man å hente seg inn igjen i ung alder. Det er ikke andre sin feil om du ikke lykkes, man må jobbe hardt selv om ting ikke flyter der og da. Man kan ikke ta noe for gitt, sier Hauge om motgangen i samtale med Iversen.

TV-analyser med Bjørkan og Berg

Tilbake i Glimt møtte han igjen kompisene han har spilt med og kjent i mange år, deriblant Patrick Berg og Fredrik Bjørkan. 20-åringen, som fyller 21 nå i oktober, forteller om mange kvelder der de tre har sett fotball på TV sammen.
Fra å ha et relativt ubevisst forhold til det å se fotball, forteller Hauge at de begynte å ta TV-tittingen stadig mer seriøst.
– Jeg har endret litt måten jeg ser fotball. Før så jeg litt med et halvt øye og registrerte at det ble mål, men ikke hvorfor det ble mål. Men det er artig å se kamper i lag med andre som er i samme situasjon. Patrick (Berg), Fredrik (Bjørkan) og jeg har sett utallige Champions League-kamper sammen etter hvert og lagt merke til små detaljer som for eksempel hvorfor Sergio Busquets aldri mister ballen. Hvilken kvalitet og detaljer er det som betyr noe, hvorfor mister han aldri ballen, hvordan klarer han å drible motstanderen?
Den analysebiten har han tatt med seg videre inn i «voksenlivet». Når Eurosport har vært på Aspmyra denne sesongen har vi ved et par anledninger observert Hauge sittende i kontorlokalene i til administrasjonen i Glimt.
Der har han sittet konsentrert med en iPad i fanget og analyseverktøyet Wyscout på skjermen, programmet som gjør det mulig å finstudere hver eneste lille detalj og involvering med ball han har hatt på toppnivå.
Det er gjerne hans egne presentasjoner fra foregående kamp som har vært under lupen.
– Det gir meg tilgang på alle klipp på alle spillerne i hele verden, om jeg ser på meg sjøl eller de beste vingene og angrepsspillerne i verden varierer litt. Man prøver å sammenligne klipp med de beste i verden, hva slags kroppsstilling de har når de mottar ballen, hvordan de bruker blikket og fanger opp ting man egentlig ikke skjønner at de får med seg, forklarer Hauge bruken av det omfattende analyseprogrammet.

Jens Petter Hauge spiller fotball i hagen (Foto: Privat)

Foto: Other Agency

Gir Knutsen mye av æren

Likefullt er det kulturbyggingen som har foregått i Bodø/Glimt de siste årene, den aller viktigste enkeltårsaken til at både Hauge og lagkompisene har tatt så store steg de siste par årene.
– Når vi kommer på trening, går vi gjennom en dør der det står «100 prosent». Det gjenspeiler den kvaliteten på gruppa og måten vi gjør ting på hver dag. Selv om jeg er ung, er det få som har vært lenger i den garderoben enn meg, og det har vært en unik endring fra de første årene mine på a-laget. Da kom man på trening, gjorde det okay – det som kunne forventes – men ikke noe mer. Mens nå kommer alle for å prestere 100 prosent hver eneste dag, sier han.
– Vi har bygget en gruppe med en kultur og med en treningshverdag over tid som er ganske unik. Mange trodde vi nådde maksnivået i fjor, da vi tok sølv, men jeg føler vi har vist i år at vi har evnet å ta ut de siste prosentene der OK ikke er godt nok. Det har ikke skjedd over natta, der først og fremst Kjetil har vært viktig fordi han har stilt så sinnssyke krav til oss som gruppe.
Et eksempel er lagets inngang til treningskampene gjennom vinteren, som skiller seg noe fra mange av motstanderne.
– Treningskampene har illustrert det, der andre lag har tatt det som trening og akseptert at «vi er tunge i beina, vi har trent mye», så har vi brukt det som motivasjon til å utvikle oss som lag og bygge relasjoner som har gjort oss nesten umulig å forsvare seg mot.

Savnet av «alt som er gøy i helgene»

Samtidig medgir han at livet som toppidrettsutøver ikke kommer gratis. Det mye brukte ordet «ofre» har faktisk en betydning, sier han.
– Livet består for det meste av trening, soving og spising. For å ha sjans til det må du ofre mye og det er klart det er tøft.
Å være prinsen av Bodø og samtidig bare 20 år, mens kameratene lever livet i helgene på helt andre arenaer, er ikke alltid like lett å la fare – men det må til, mener den nybakte Milan-spilleren.
– Jeg skjønner og respekterer at ikke alle vil ha det sånn, for det er tøft å havne på utsiden av den kompisgjengen man har, og det skjer fort. Man kan aldri bli med på noen ting fordi man har en kamp som kommer til helga som man må forberede seg til, det er tøft. Det er et offer. Særlig når man går på skolen og får høre alt som har vært gøy som har skjedd i helga, man føler man går glipp av noe. Men det er det som skal til og jeg angrer i alle fall ikke på de valgene jeg har tatt, og det får jeg betalt for i dag, sier Hauge.
Det kan man trygt si, for samme uke som gutten med 47 aldersbestemte landskamper for Norge blir tatt ut i Lars Lagerbäcks viktigste tropp som sjef for A-landslaget, poserer han ved siden av legenden Paolo Maldini på podiet hos AC Milan.
De neste kapitlene er klare til å skrives i historien om fenomenet fra Bodø.

Milan-Hauge, krenka VIF-fans og Børven-exit

UEFA Europa Conference League
Glimt rystet Mourinho og Roma igjen – utlignet på dramatisk vis
04/11/2021 PÅ 21:54
Eliteserien
Eksperten lovpriser Berg-erstatteren: – Enda skarpere enn Patrick
27/10/2021 PÅ 08:10