Føler seg misforstått: – Det verste er Ungarn-kampen

Var dette gambling «gone wrong», Nils Johan Semb?

– Det kan du godt si, svarer Semb.

Det er november 2015, scenen er Budapest og det er pause i playoffkampen mellom Ungarn og Norge. Hjemmelaget leder 1-0 og det norske EM-håpet henger i en tynn tråd.

Toppfotballsjefen svarer på spørsmål fra TV Norge om landslagssjef Per-Mathias Høgmos valg om å gjøre to bytter. Ut går Martin Ødegaard og Mohamed Elyounoussi, som begge overraskende var i startelleveren.

Enda mer overraskende var det at Markus Henriksen startet som spiss, for første gang i hele sin karriere. Grepene i pausen hjalp ikke. Selv om Henriksen reduserte til 2-1 like før slutt var den norske EM-drømmen knust med 3-1 sammenlagt.

– Ufattelig trist. Det gikk ikke vår vei denne gangen heller. Jeg er helt tom akkurat nå. Jeg må bare si beklager til hele Norge, sa den gang 23 år gamle trønderen til TV Norge etter kampen.

Fem og et halvt år senere sitter Henriksen seg ned med Discovery utenfor Lerkendal. Intervjuet skal handle om 2021-sesongen og den nye posisjonen Åge Hareide har skissert for midtbanespilleren: Stopper.

Det utvikler seg kjapt til å bli en prat med en fotballspiller som føler seg misforstått hos det norske publikum.

– Jeg føler at gjennom karrieren... det verste er den Ungarn-kampen. Da hadde jeg en rolle i AZ Alkmaar der jeg gikk ekstremt mye i bakrom, men jeg ble sjøl overrasket over at jeg skulle være toppspiss og være han som hele tida som lukta på å gå inn bak. Folk må skjønne at jeg ikke sa «jeg skal være bakromsspiss», sier han og rekker opp hånda som om han satt på spillermøtet til Per-Mathias Høgmo.

At Henriksen selv tar opp den enormt skuffende opplevelsen i Budapest er sjelden kost i intervjuer, til det har minnene fra «den gangen Markus Henriksen spilte spiss og det gikk på trynet» bitt seg fast litt for godt.

– Ja, det gjorde jeg (tok opp episoden selv). Det var for å vise at jeg har spilt i mange rare posisjoner. Det er treneren som bestemmer hvor han vil bruke deg og alle har ulike filosofier. Fotball har blitt et sjakkspill der man vet veldig mye om motstanderen, og da kan man plutselig tenke «nå kjører vi han som venstreving, det er det ingen som forventer». Enten lykkes det eller så gjør det ikke det, og sånn var det i flere posisjoner i laguttaket mot Ungarn. Hadde det lyktes hadde det vært en genistrek, men så gjordet det absolutt ikke det – og da blir det motsatt effekt selvfølgelig, oppsummerer 28-åringen.

At han nå er lansert som en framtidig midtstopper av RBK-sjef Hareide, gjør likevel ikke at Henriksen ønsker overskriften «fra ufrivillig spiss i Budapest til stopperkonge på Lerkendal». Han vil for all del ikke gi Høgmo skylda for at han har blitt misoppfattet som spillertype, og da særlig på landslaget, i årene som har gått siden.

Men den tidligere AZ Alkmaar-, Hull- og Bristol City-spilleren vil gjerne få fram sitt syn på hvorfor det han oppfatter som en misforståelse har fått sette seg.

– Fra jeg slo gjennom til ti år etter i dag så er jeg blitt en helt annen spiller. Det føler jeg ofte kan føre til en feiltolkning av meg, fordi jeg ikke lengre er Markus den typiske indreløperen eller, som jeg var i AZ, en tier der jeg scoret veldig mye mål. De siste fem årene har jeg vært kontrolløren, han litt tøffingen som vinner dueller og setter i gang angrep, sier han og fortsetter:

– Det har blitt rollen min og jeg er blitt en mye mer fysisk spiller enn hva jeg var da jeg slo gjennom. Så at det (å bli stopper) er den rette veien å gå etter hvert, det tror jeg absolutt, for jeg har blitt en mye bedre forsvarsspiller – og er nesten bedre der enn offensivt, er Henriksens beskrivelse av egen karriereutvikling.

Omskoleringen fra offensiv midtbanespiller til en mer defensivt anlagt hærfører startet i Hull, da manager Leonid Slutsky flyttet ham litt dypere i banen. Det forsterket seg under Nigel Adkins, som overtok styringen av The Tigers i 2017 da Hull måtte spille i Championship etter nedrykket fra Premier League.

– Han ville ha meg som ryddegutt, enten som en av to sittende eller alene som anker.

– Ja! Veldig. Det tror jeg veldig på, for folk flest har ikke sett så mye av det jeg har gjort i utlandet. De husker den tida jeg var her sist, da jeg skjøt mye og var han som stakk inn bak. Den rollen kan jeg fortsatt, men jeg vil ikke si at det er der jeg er best. Men selvfølgelig, alle får ha sine meninger, påpeker han.

Om Rosenborg-supporterne i fjor hadde store forventninger til at Henriksen ville passe perfekt inn som indreløper i tospann med Kristoffer Zachariassen i comebacket i sort og hvitt, så er det på landslaget det har blåst mest rundt ham de senere årene.

I 2016 ble det overskrifter da han gikk ut mot det han opplevde som urettferdig behandling etter noen kamper med slakt på spillerbørsen, der det toppet seg med en 2er i VG mot Aserbajdsjan.

– På landslaget, når vi har spilt med to sittende midtbanespillere som skal være krigere som setter opp vingene med x-faktor, så ble det mye av det samme, føler jeg. «Markus må lengre fram, han må lengre fram». Men jeg er ikke den spilleren lengre. Det er litt det samme med Per (Ciljan Skjelbred, som ofte ble satt på høyrekanten under Høgmo, red.anm). Han var jo også ryddegutt i Bundesliga, men de som ikke følger tysk fotball så tett vet jo ikke nødvendigvis det. Da vi slo gjennom i Rosenborg var jo Per ving til og med, påpeker han.

Henriksen er opptatt av å ikke oppfattes som sytete og brant seg nok litt på reaksjonene som kom etter utblåsningen i pressen høsten 2016. Det er overhodet ikke tanken å få de samme reaksjonene igjen. Poenget er å få forklart sitt syn på hvem han er som fotballspiller.

– Jeg tar det bare positivt at folk ønsker at jeg skal være med enda lengre fram og levere skudd, men det er mye som kan skje på 10-12 år. Jeg føler det henger igjen. Under Lars Lagerbäck følte jeg at jeg fikk vist meg fram som den spilleren jeg er. Vi får se når jeg en gang blir stopper om folk fortsatt forventer at jeg skal score 15 mål i året, smiler han.

Det gjenstår enda å bli prøvd som midtstopper i Rosenborg. Grunnet skader på lagkompisene Anders Konradsen og Skjelbred har han fortsatt måttet gjøre en jobb dypest på RBKs midtbane. Dermed er et par opptredener for Hull de eneste han har som forsvarer hittil i karrieren.

Samtidig ser han fram til å prøve seg i en ny rolle, der han kan ta med seg ferdighetene med ball og erfaringen han har fra spill lengre fram i banen.

– De midtstopperne som er veldig gode til å forsvare seg, men også i tillegg har ro med ball er de mest verdsatte. Virgil van Dijk er jo blant de dyreste spillerne i verden. Jeg tror det offensive til og med vil være litt enklere (enn å spille på midtbanen) fordi du som bakerste mann ser hele banen, det kommer sjeldent noen bak deg og man har god oversikt.

– Det må han stå for. Jeg vil ikke si at det er bare-bare å spille midtstopper. Det er jo som å si at det er «lett å være keeper, det er bare å redde ballen». Det er jo negativt snakk om forsvarspillere, det. De har andre utfordringer enn angrepsspillere og det er veldig synlig når de gjør feil, svarer han på den påstanden.

Tre treningskamper er unnagjort, det nærmer seg en seriestart med enormt tøft program for Rosenborg. Vålerenga, Viking, Brann, Molde og Bodø/Glimt venter i mai. Det er likevel ingen unnskyldning om resultatene skulle svikte i starten at de regjerende seriemestrene har hatt oppladningen sin i Spania, mener 28-åringen.

– Selvfølgelig er det en liten fordel for Glimt at de har gjort det på den måten, men det er ingen unnskyldning for at vi har en tøff start. De får stå for det de har gjort og for vår del er det bare motivasjon, at vi kan gi dem juling ut fra de forholdsreglene som er satt for oss: Altså at vi bør være i nærområdene. Så får vi se hvordan det slår ut både for oss, Glimt og andre.

– Det som gir motivasjon er at vi er vant til å være på toppen og etter to traurige sesonger så ønsker vi å revansjere det i år. Er du i RBK vet du hva som forventes av deg.