Populære sporter
All sport
Vis alt

Det store Glimt-spørsmålet: Slik skal 95 målpoeng erstattes

Stein-Erik Stormoen

Oppdatert 08/05/2021 klokken 23:24 GMT+2

Praktfotball, gullrus og maktdemonstrasjon på maktdemonstrasjon i fjor. Men hva nå? Kan flere offensive bevegelser langs krittet fra høyrebacken være en av nøklene som låser opp en av norsk fotballs store forhåndsgåter?

Erik Botheim, Kasper Junker, Philip Zinckernagel

Foto: NTB

Forrige sesong forelsket stort seg alle som er glade i fotball seg i det vanvittige angrepsmaskineriet til den suverene seriemesteren.
Flest mål, flest målpoeng, flest seirer på rad, størst seiersmargin, størst målforskjell, flest hjemmeseirer, flest bortseirer, høyeste målsnitt. Vi kunne fortsatt.
Eller sagt det på en annen måte: En rekord i å ta rekorder.

Moralske pekefingre

Siden har de vært gjennom to koronakarantener og et omstridt valg om å legge inn et treningsopphold på drøye fem uker i Spania, som eneste lag som ikke ble hjemme i tråd med myndighetenes reiseråd. Et valg hovedtrener Kjetil Knutsen ikke har noen problemer med å stå for og forsvare – mot det han kaller «X antall moralske pekefingre».
I tillegg har flere av fjorårets nøkkelspillere forsvunnet, og det er ingen hvem som helst.
Jens Petter Hauge leverte 14 mål og åtte målgivende pasninger før han ble solgt til selveste AC Milan på høsten. Philip Zinckernagel ble poengkonge totalt med sine 19 mål og 18 målgivende, og skal nå spille Premier League med Watford.
Og selvsagt toppscoreren, Kasper Junker, som med 27 mål og ni målgivende pakket sekken og dro på eventyr til Japan etter en overgangssaga nærmest uten sidestykke i norsk fotball.
Totalt sto den trioen for 95 målpoeng på Glimts makeløse 103 scoringer.
– Det var helt utrolig med så gode spillere som vi hadde i de posisjonene. I scoringer og assist var de over 90, og det er helt, helt ekstremt. De er borte og vi må hente noe nytt. Så går det på hvordan få de nye inn i vårt tankegods, vår måte å tenke på, relasjoner og samhandlingsmønster, sier Knutsen og påpeker at de vil trenge tid.
– Tid til å forstå det samhandlingsmønsteret. Samtidig må vi spille på deres kvaliteter og sterke sider. Jeg ser fremgang på grunnspillet vårt, jeg ser to kanter som begynner å bli mer gjennombruddshissige og det er ekstremt viktig for oss.

Sørli

Han forteller at det de brukte mest tid på i Spania, var detaljer i spillet og da spesielt på siste tredel.
Ola Solbakken spilte mye for Hauge på høsten i fjor, mens Erik Botheim og Sondre Sørli er nye. Trolig blir det de tre som får jobben med å følge opp gullrøverne som er nevnt over fra start.
– Den lista fra i fjor er ekstremt høy, men vi vet hvor den er. Det er utrolig spennende å få inn nye, sultne spillere. Botheim er en fantastisk gutt som ikke har fått gjennombruddet i Eliteserien, som har så lyst til å slå til og er så glad for å komme til Glimt, sier Knutsen.
– Sørli hadde en helt annen rolle i Kristiansund, og for meg er det givende og jeg føler meg privilegert som får jobbe med det laget og spillerne vi har fått inn, og hele tiden søke fremgang og utvikling.
Og på samme tid som de nye spillerne må lære og tilvenne seg Glimts kollektive mønster, innehar de også som individer litt andre ferdigheter og egenskaper. Det kan også føre til noen finjusterte endringer i mønsteret og bevegelsene for de andre.
Knutsen eksemplifiserer det med de to nevnte typene.
– Sørli er en kant som spiller til høyre og er venstrefotet, så vi bygger mye relasjoner rundt ham og må skape mer bevegelse når han går innover. Både på utsiden med back og på innsiden med indreløper, og har kanskje mer behov for det nå enn når Philip spilte kant.
– Han må jobbe med at han kan utfordre både innvendig og utvendig, og bli mer gjennombruddshissig. Vi må lære ham og utvikle ham på å få ham inn i boks og bli en poengspiller, med de rotasjonene vi skal ha i boks. Samtidig har han ekstrem løpskraft i seg, så defensivt får vi litt mer av ham.

Botheim

Knutsen fortsetter med Botheim.
– Som spiss har han likhetstrekk med Junker. Han har jobbet veldig mye med bevegelsesmønsteret. Å være tålmodig, å være en strekke-spiss, å komme inn på bakre stolpe. Han har ikke helt den farten Junker har, men utover det har også Botheim kvaliteter i seg til å score mange mål i Eliteserien.
– Og i fotball er det en ting å jobbe med enkeltspillere, og en annen å jobbe inn relasjoner, med kant, indreløper, back. At de kjenner hverandre. Og på hver eneste trening kommer det også en del skjult læring som en ikke helt kan vekte, men som kommer gradvis.
Etter den lille innføringen i hvordan de forsøker å innlemme de nye typene i spillet, kommer også Knutsen med en aldri så liten påpekning:
– Det viktigste for meg er at vi har fått inn noen spillere som er veldig glade for å komme til Glimt, og som er ekstremt motiverte til å få ut sitt potensial her. Og så, Sørli blir ikke Philip. Og Botheim skal ikke være Junker. Men selvfølgelig kan de være gode rollemodeller på hvordan de rollene kan utføres.

«Wild card»

I bakhånd har de også José Vitor Rodrigues da Silva dos Santos – eller «Pernambuco», som han kalles – på vei inn i laget etter å ha ventet på innreisetillatelse. Han kan bekle alle de tre fremste posisjonene på banen.
– Vi får kalle det et lite «wild card». Han har spilt i Ukraina og vi har sett noen kvaliteter og fått en veldig fin avtale på leie med opsjon, så vi får sett ham litt. Han vil helt sikkert bruke tid på å akklimatisere seg norsk kultur og fotball, men vi har sett en del spennende kvaliteter og han har høyt ferdighetsregister, sier Knutsen og legger til:
– Jeg tror ikke jeg skal si mer enn det, for vi er spente vi også. Det er det helt ærlige svaret på det.
Klubben har heller aldri lagt skjul på at de jakter på en spiss til.

Bergs barndomsdrøm

I fjor var såpass mange av kampene avgjort etter om lag timen, at de kunne spare en del spillere mot slutten av kampene. Også i år vil Knutsen til enhver tid vektlegge de elleve han mener vil gi størst sjanse for seier.
Den bakre femmeren gir seg nok – når alle er friske – stort sett selv. Det samme gjør Ulrik Saltnes, og så har Hugo Vetlesen trolig akklimatisert seg godt nok på et halvår til å kjempe med fjorårskometen Sondre Brunstad Fet som har slitt litt med kroppen.
Maestroen på midten blir nok uansett Patrcik Berg, til tross for at unge Elias Hagen stadig tar steg og kjemper om en rolle i laget.
– Det er nok mye som blir likt, men så er alle spillere ulike og unike på hver sin egen måte. Vi må spille på deres styrker, og vi så hva Ola er kapabel til etter at Jens Petter dro. Han har ekstremkvaliteter som går utenpå de aller fleste i Eliteserien med tanke på fart, og det er vi bevisste på å utnytte, sier Berg til Discovery på spørsmål om den nye angrepstrioen.
– Botheim har kommet med energi og ønsker virkelig å bli bedre. Jeg tror alt ligger til rette for at han får sitt gjennombrudd, sammen med Sondre, som er kommet fint inn i gruppa både sosialt og fotballmessig. Han er en smart spiller som vet hva han driver med.
Selv er en av Glimts to kapteiner forberedt på at enda flere lag vil ha interesse av å forsøke å ta ham ut av kampene og hindre ham i være ballsentral. Det mener han de har funnet et svar på: Kort og enkelt fortalt å løpe så mye uten ball at motstanderen til slutt sprekker opp.
– Dette er nok den mest spennende sesongen i Glimts historie. Vi har mulighet til Champions League og det er ekstrem interesse. Det blir spennende å se hvordan vi håndterer det, for det er helt nytt. Vi får nok noen utfordringer, sier tredjegenerasjon Glimt-Berg før han setter et fint punktum:
– Det har vært en barndomsdrøm å få Glimt til Champions League. Det ville kanskje vært det største jeg kan oppleve i min karriere.
picture

Seriestart Spesial: Bodø/Glimt med Kjetil Knutsen og Patrick Berg

Gjør som 3 millioner brukere på appen
Hold deg oppdatert på siste nytt, resultater og livesport
Last ned
Del denne artikkelen
Relaterte kamper
Reklame
Reklame