Den jamaicanske midtstopperen Damion Lowe ble hentet til Start sommeren 2017. Klubben spilte da i OBOS-ligaen, men nye eiere med nye millioner skapte stor optimisme på Sørlandet. Selv hadde Lowe alltid drømt om å spille i Europa, som hans fotballstjernepappa hadde gjort før ham.
Han ble lokket til Kristiansand med lovnader om tilnærmet evig solskinn.
Eliteserien
Se høydepunktene: Tromsø med kruttsterk trepoenger på Åråsen
3 TIMER SIDEN
– Det var TK (Tor Kristian Karlsen) som solgte inn Kristiansand som det beste stedet. «This is the place!», sa han.
Daværende sportssjef Karlsen brukte finværet på Sørlandet som trekkplaster - og det innfridde. I alle fall i én uke.
– Den første uka var det nydelig solskinn og båtturer. Jeg tenkte «yes, I love this place!». Men så begynte det å regne. Og så kom snøen, ler 26-åringen og innrømmer at det var et større kultursjokk å komme til Norge enn det var å flytte alene til USA da han bare var 17.
– Det var annerledes her enn jeg hadde forventet etter å ha bodd flere år i USA, en del ting var veldig overraskende.
Blant dem er opplevelsen av å gå inn i et rom, si «god morgen» – og så bli møtt av fullstendig stillhet.
– Men jeg har fått forklart at det bare er en norsk greie. Det er ikke sånn at de ikke anerkjenner deg, de bare svarer ikke. Med min personlighet kan jeg lett oppfattet som pågående og aggressiv når jeg spiller i Norge, noe jeg ikke blir på samme måte andre steder. Men generelt har min opplevelse av nordmenn vært veldig god, sier Lowe til Eurosports podcast Indre Bane.
Sett denne? Artikkelen fortsetter etter videoen.

Sikter mot denne Premier League-helten

– Berg- og dalbane

Med to opprykk, ett nedrykk og fire forskjellige hovedtrenere på to og en halv sesong har tiden i Start vært innholdsrik. Lowe beskriver den selv som en berg- og dalbane.
– Men visjonen har hele tiden forblitt den samme. Vi er fokuserte og vi vet hva vi ønsker å oppnå, sier han. Og legger til at hans mål alltid er å skrive navnet sitt inn i historiebøkene, uansett hvor han er.
Det har faren Onandi Lowe gjort på Jamaica. Ser man på landets VM-statistikk kan den virke kjent for oss nordmenn: Did not qualify. Unntaket er 1998, da deres landslag kom til sluttspillet i Frankrike. Onandi Lowe var spiss på VM-laget, og er - ifølge sønnen - superstjerne på Jamaica.
– Det kunne være overveldende av og til da jeg vokste opp, Han ble behandlet som en vanlig mann i nabolaget vårt, men utenfor ble han sett på som legende, som en gud. Han var så talentfull at jeg mener han kunne ha vært en av verdens beste spisser.

Onandi Lowe

Foto: Scanpix

Hatmeldinger

Men i 2004 fikk familien også oppleve baksiden av fotballkjendismedaljen. Damion var 11 år gammel da faren, som på dette tidspunktet spilte for Coventry i England, ble arrestert og siktet for narkotikahandel. Klubben avsluttet kontrakten, og familien måtte nærmest gå i dekning hjemme på Jamaica.
– Det påvirket meg mye – personlig, offentlig, følelsesmessig. Vi måtte holde oss unna folk i en periode. Det var tøft, forteller Lowe til Eurosport.
Han opplevde selv å få hatmeldinger ropt mot seg på fotballbanen, og det ble tøft å gå på skolen.
– Dette ble en motivasjon for meg. Faren min ble aldri dømt, han er en fri mann, men jeg opplevde at dette svertet navnet vårt og at det var min oppgave å renvaske det igjen. Der føler jeg at jeg har gjort en god jobb.
Men han er langt fra sikker på om han kunne sagt det samme uten fotballen i livet sitt. Jamaicas hovedstad Kingston har lenge vært på listene over verdens farligste byer. Han beskriver selv sitt eget nabolag som en ghetto, preget av arbeidsledighet, sykdom, vold og kriminalitet.
– Jeg har opplevd at flere av vennene mine har blitt skutt og drept. Mange av dem jeg vokste opp med har senere forsøkt å ta livet av hverandre, sier Lowe. Han mener fravær av muligheter til å forsørge seg selv fører mange til et liv på kant med loven.
– Det er veldig tøft. Jeg var en av de heldige.
– Kunne det vært annerledes for deg uten fotballen?
– Det er en stor risiko for at jeg også kunne ha endt opp på feil side. Alt det ulovlige var rundt meg også, forteller Start-spilleren.
Men med en berømt far hadde han flere muligheter til å lykkes enn vennene. Og flere øyne på seg.
– Det var ikke rom for at jeg kunne trå feil. Og vennene mine pushet meg til å benytte meg av mulighetene jeg hadde, muligheter de manglet. Det motiverte meg.
(Saken fortsetter under):

Slik opplevde han å bli fratatt flagget på Åråsen: «Hva er galt med deg?»

Fryktet for livet

Men selv om han har vært omgitt av vold og kriminalitet var det ikke før en vårdag i Kristiansand i 2018 at han selv fryktet døden for første gang. Start var nyopprykket og Lowe var bare noen dager unna sin debut i Eliteserien. Etter en god oppkjøring følte han selv han var i toppform. Han stusset derfor da han en dag på treningsfeltet var helt tom for energi.
– Jeg klarte ikke å trene skikkelig. Jeg bare sto der. Så kjente jeg at jeg plutselig falt framover, helt ukontrollert. I siste øyeblikk klarte jeg å stoppe meg selv fra å gå i bakken, men det føltes som om noen dundret på brystet mitt. Jeg løp inn på fysio-rommet, la meg ned og tenkte «This is it». Jeg trodde hjertet mitt skulle slå seg ut av brystet.
– Trodde du at du skulle dø?
– Ja. Jeg har aldri tenkt på døden før i hele mitt liv. Men i det øyeblikket følte jeg at det var en stor risiko for at jeg kom til å dø.
Tiden etterpå beskriver han som mørk og skummel. Den verste perioden i hans liv. Han ble først sendt til Danmark, der det første inngrepet ble gjort – og han ble koblet opp til ledninger for å overvåke hjertet. Uten at legene fant årsaken til den uregelmessige hjerterytmen.

Kunne vært karrierestopp

Da problemene dukket opp på nytt noen uker senere, dagen før møtet med Rosenborg på Lerkendal, sa han ingenting om det. Han ville spille mot Norges beste lag, og gjorde det. Men siden legene på sykehuset fortsatt kunne følge med på hjerteslagene hans ble det oppdaget, og bestemt at han måtte gjennom en ny operasjon. Denne gangen for å få plassert en monitor i brystet like over hjertet.
De kom også nærmere svaret på hva som var galt. To nerver gjorde samme jobb, sendte samme signal – noe som ga ham et ekstraslag som ikke skulle ha vært der. En tredje operasjon ble bestemt. Og avlyst i siste liten, noe som kan ha reddet hele fotballkarrieren hans.
– Jeg var klargjort for operasjon og veldig nervøs, da legen kom ut og fortalte at han hadde lest profilen min.
Legen mente bivirkningene av den planlagte operasjonen kunne bli så alvorlige at Lowe, som da var 24 år gammel, kanskje ikke ville kunne fortsette å spille fotball etterpå. Han anbefalte ham rett og slett å ikke gjennomføre den. Noe Lowe er takknemlig for i dag.
– Jeg har fortsatt en monitor i brystet, som sender signaler til sykehuset. Jeg har også en «panikk-knapp» som jeg kan trykke på hvis noe skulle skje - så får sykehus og ambulanse varsel. Men jeg er frisk, jeg har lagt dette bak meg og det påvirker ikke måten jeg spiller på. Så jeg er bare takknemlig.
Og veldig klar for å igjen få spille i Eliteserien, etter at Start sikret opprykk på en utrolig kveld på Åråsen i desember i fjor.
Damion Lowe kan egentlig ikke vente. Men er i likhet med alle andre fotballspillere tvunget til å gjøre nettopp det nå.
– Det eneste jeg kan gjøre er å holde meg i form og vente på at verden blir normal igjen. Det tryggeste stedet i verden akkurat nå er i ditt eget hjem, sier han til Eurosport. Fra sitt eget hjem i Kristiansand.
Se hele episoden med Damion Lowe her.

Indre bane i karantene møter: Damion Lowe

Eliteserien
Se høydepunktene: Gjenåpningsfest i Drammen – Strømsgodset scoret fem
4 TIMER SIDEN
Eliteserien
Kapteinen uenig med ekspertene: – Der er det stor gutt mot liten gutt
4 TIMER SIDEN