Årets skuffelser i Eliteserien: – En skikkelig fiasko

Laget er basert på spillere som har levert svakest ut fra forventningene det var knyttet til dem før sesongen. Det finnes spillere som har vært svakere, men disse elleve hadde klubbene og omgivelsene stor tro på skulle prege sine lag.

Ali Ahamada – Brann
Ahamada ble hentet fra Kongsvinger og skulle løse keeperproblemet i Bergen. Det ble en skikkelig fiasko. Ahamada har sett blytung ut og har i tillegg vært mye småskadd.

Dan Klinkenberg – Aalesund
Stopperen ble hentet fra finsk fotball og skulle tette luken for Kaj Ramsteijn. Det oppdraget kan man trygt si ble mislykket. Nederlandske og godt skolerte Klinkenberg har riktignok vært bedre siden Lars Arne Nilsen tok over Aalesund, men sett over hele sesongen har ikke dette vært godt nok.

Daniel Gretarsson – Aalesund
Gretarsson var OBOS-ligaens beste forsvarer i 2019 og det var store forventninger til ham i Eliteserie-comebacket. Men Gretarsson tålte ikke det presset og sviktet fundamentalt. Svak i dueller og ofte involvert i mål og sjanser imot.


Alexander Stølås – FK Haugesund
Venstrebacken var mer eller mindre klar for tysk fotball før han dro på seg den stygge akillesskaden. Etter et langt skadeopphold var han tilbake denne sesongen, men det er fortsatt en lang vei tilbake til storformen.

Fredrik Haugen – Brann
Midtbanespilleren var den som skulle gjøre forskjellen og slå de avgjørende pasningene fra midtbanen. Men 2020 ble nok en skuffende sesong og Haugen klarte aldri å etablere seg på et skuffende Brann-lag.

Tortol Lumanza - Stabæk
Lumanza har aldri kommet tilbake til den formen han var i forrige gang han spilte i Eliteserien. Det ser ut som alt går i sirup for den tidligere midtbanegiganten.

Daniel Pedersen – Brann
Pedersen kom til norsk fotball og LSK høsten 2018. Han var da med på å redde Fugla i Eliteserien. I 2019 var han mye skadd, men jeg trodde han kunne være løsningen på Branns midtbaneproblemer da han skrev under foran inneværende sesong. Pedersen startet helt OK, men etter det falt han veldig i prestasjonene og klarte aldri å stabilisere midtbanen da Brann-laget kollapset. Siste delen av sesongen har han vært mye skadd.

Per Ciljan Skjelbred – RBK
Det er selvsagt en haug av spillere som vært svakere enn Ciljan, men det går ikke å komme vekk fra at han har skuffet. Jeg hadde spinnville forventninger til ham og det har ikke Ciljan vært i nærheten av å innfri. Ansvaret får han dele med Hareide som har brukt han mest som indreløper, en posisjon han ikke er aller best i. Får Ciljan spille sentral midtbane fra start neste sesong, tror jeg at han er nærmere årets lag enn årets skuffelser.

Flamur Kastrati – KBK
For signalspilleren Kastrati har årets sesong vært en gedigen skuffelse. Null scoringer på 17 kamper fra start er tall Kastrati selvsagt ikke er fornøyd med. Han har heller ikke vært like toneangivende i banespillet som tidligere.

Martin Ramsland – Start
Ramsland var mannen sørlendingene satte sin lit til. Han skulle løse angrepsproblemene til Start. Fasit ble null scoringer i årets Eliteserie og nedrykk.

Romain Gall – Stabæk
Gall kom med store forventninger knyttet til seg. Jeg hadde selv sett han herje i GIF Sundsvall og trodde at Stabæks fotball skulle passe han, men Gall var sensasjonelt svak. Faktisk dårlig i alle spillets faser. En enorm skuffelse.