Populære sporter
All sport
Vis alt

Varsellampene begynner å blinke i Trondheim: – Nå har plutselig pipa fått en annen lyd

Joacim Jonsson

Oppdatert 12/04/2019 klokken 10:32 GMT+2

Joacim Jonsson tror Horneland må tilpasse seg spillergruppen mer for at de skal få suksess, og mener Ivar Koteng i det siste har gjort noen kleine forsøk i media på å dempe forventningene.

Koteng Jonsson

Foto: Scanpix

Kampen mot Odd var nok en kamp under pari av RBK. Til tross for at det kun er spilt to serierunder, begynner varsellampene allerede å blinke i Trondheim. RBK tok «the double» forrige sesong, men allerede da var vi vitne til et haltende RBK-maskineri. Vi har også sett et RBK som har tatt med seg fjorårets trend inn i årets oppkjøring, og i dag er det flere spørsmålstegn i og rundt klubben.
Da Horneland kom inn, skulle lagets fysikk opp på et nytt nivå. Laget skulle bli mer aggressive og presspillet skulle forbedres. Det startet bra mot GIF Sundsvall i oppkjøringen. RBK valset over svenskene med en herlig aggressivitet og et press-spill som ga umiddelbare resultater.
Etter det har det sakte, men sikkert blitt svakere og svakere. Samtidig virker det som spillerne har blitt mer og mer frustrerte.
Har du sett denne? Saken fortsetter under videoen:

Situasjonen er en annen

RBK-identiteten er mer eller mindre fraværende, og det er nesten ikke mulig å se hva laget prøver på. Det virker som det er en mismatch mellom spillergruppen og treneren når det kommer til spillestil. Flere av spillerne uttaler gjentakende et misnøye over lagets spill, eller rettere sagt mangelen på det.
De sier høyt og tydelig at de ønsker å eie ballen mer. Horneland har en annen filosofi enn hva mange av RBKs spillere er vant til. Det skal være ekstremt lav risiko med ballen på egen banehalvdel. Han ønsker å flytte spillet tidlig opp på motstanders banehalvdel, gjerne gjennom en lengre ball og så vinne andreballen. Derfra kan han gjerne spille fotball og da helst i lengderetningen.
Det vil også innebære at ballinnehavet blir mindre enn hva man tidligere har vært vant med. Frispilling og bearbeiding bakfra i banen er ikke et middel Horneland ønsker å bruke, og det frustrerer spillerne veldig. Her står gruppen og trenerne langt fra hverandre. Laget har nesten ikke trent på det i vinter heller.
For første gang i sin karriere må Horneland behandle stjerner. I FK Haugesund var han Gud. Hornelands ord var loven og når han sa sitt, adlød spillerne uten å blunke.
Nå er situasjonen en annen. I RBK leder han en gruppe som har opplevd mye i sin karriere. En gruppe som liker å ha et ord med i laget, og som kan være vanskelig å sjarmere. Selv om Horneland var klar og tydelig da han kom inn i RBK, er ikke det ensbetydende med lojalitet og urokkelig tro hos en merittert spillergruppe. Der handler det om å klare å selge inn de nye ideene og få spillerne til å tro på det.
Jeg pleier på generelt grunnlag å være meget kritisk til å gå på akkord med eget tankesett, noe Horneland også har uttalt at han ikke ønsker å gjøre, men i dette tilfellet tror jeg ikke det er noen vei utenom. Det må inngås en form for kompromiss. Horneland må tilpasse seg spillergruppa og spille en fotball der laget bruker ballen mer enn hva dem gjør i dag.
Saken fortsetter under. Har du sett denne?

Mange av spillerne er i komfortsonen

Samtidig har Horneland fått vanskelige arbeidsforhold, og der kommer jeg inn på neste punkt som skurrer i RBK; spillerlogistikken. Horneland har tatt over et lag der flertallet av spillerne allerede har nådd toppen av sin karriere. RBK uttaler at de er en selgende klubb og da kan man stille spørsmålstegn ved selve forretningsmodellen. Stallen har liten salgsverdi og spillerne har høye lønninger.
Mange av spillerne vet at de ikke skal noe sted, samtidig som de tjener godt. De er i komfortsonen. Sulten og motivasjonen blir litt dårligere, uten at det er bevisst. Rekrutteringen har vært under all kritikk, og den fornyelse som dette laget så sårt trengte, har lyst med sitt fravær. Mot Odd mønstret RBK rundens eldste ellever, med en snittalder på 28,5 år.
Det var Eliteseriens eldste, og det fantes kun et eneste reelt salgsobjekt på banen, Birger Meling. Foruten nevnte Meling er det kun Samuel Adegbenro og Anders Trondsen som har en reell verdi. Selvsagt kan RBK selge noen av de andre spillerne også, men da handler det om mindre summer. For en klubb som ønsker å utfordre i Europa og ha spillere som er attraktive for langt større klubber enn RBK, blir det også rart at man ønsker å hente på en hylle som man prøvde på i vintervinduet.

– Det siste denne klubben trengte nå var en defensiv klubbleder

Det siste punktet omhandler Ivar Koteng. Klubbens sterke mann har i det siste gjort noen kleine forsøk i media på å dempe forventingene. Jeg tror ikke et øyeblikk på at han mener det, og det kler han og RBK særdeles dårlig i dagens situasjon. Det siste denne klubben trengte nå var en defensiv klubbleder som for første gang har begynt å tvile utad.
Man kan si mye om Koteng og han har måttet tåle mye kritikk grunnet sin hensynsløse lederstil, men ingen kan si noe på tydeligheten. Koteng har vært krystallklar i hver eneste uttalelse. Han har stått med rak rygg da det har blåst som aller mest rundt ham og klubben. Han har heller aldri lagt skjul på klubbens store ambisjoner. Målsetningen har vært å få tilbake RBK til Champions League. På veien dit skal de underholde ute på banen. Serie- og cupmesterskap har nærmest vært en selvfølge.
Nå har plutselig pipa fått en annen lyd og da sier det seg selv at ting ikke er på stell hos mesterne. Klubben har også tidligere hatt tørkeperioder. Men jeg opplevde ikke den gang et så defensivt RBK som jeg gjør nå, og det gjenspeiler seg på flere områder. Det er en klubb der man tviler på hverandre og hvilken vei man skal gå. Det aller siste dem trenger er en leder som underbygger problemene.
Har du sett denne?
Gjør som 3 millioner brukere på appen
Hold deg oppdatert på siste nytt, resultater og livesport
Last ned
Del denne artikkelen
Reklame
Reklame