VALLE (Eurosport.no):
– Først og fremst forstår jeg godt at folk og supportere er skuffet. To poeng på fire kamper etter sommerpausen, er ikke godt nok. Jeg er skuffet selv, og er ingen blid og glad gutt i dag. Jeg er antageligvis verdens dårligste taper. Samtidig blir det litt hard kost en del av det som kommer frem. Hadde vi vunnet, hadde vi vært helt tritt med målsettingen om tredje-fjerdeplass. Halvspilt i år hadde vi 25 poeng, og 25 ganger 2, er 50. De siste syv årene har 50 poeng vært mellom tredje- og fjerdeplass, sier Espeseth.
Eliteserien
Få oversikt: Bekreftede overganger i Eliteserien 2020
29/06/2020 PÅ 14:14
Han møter Eurosport til et lengre intervju på Intility, på en mandag som er blå av den typen man ikke ønsker, sett med Vålerenga-øyne og -farger.
De fleste av landets medier har tatt turen, etter at Eurosport-ekspertene Joacim Jonsson og Kjetil Rekdal begge kom med krass kritikk mot klubben i Fotballrunden søndag kveld.
«Det er ingen sjel igjen i klubben», var blant påstandene som kom.
– Jeg synes at når vi får en kritikk på at vi er blitt en lukket klubb og har ødelagt sjela og alt på en måte er elendig, og vi har nærmest tatt livet av klubben med dette såkalte «Team Drammen» ... Det opplever jeg nok som ganske urettferdig, sier Espeseth til Eurosport.
Han utdyper:
– For noen år siden, da vi kom inn, mener vi at vi så et stort potensial i å utvikle klubben på mange forskjellige områder. Blant annet hadde klubben hatt mer enn nok med seg selv i noen år, og hadde sjelden vært ute og besøkt så mange klubber. Vi har nå fått på plass 19 samarbeidsklubber, som har lyst til å samarbeide med oss, både innenfor sport, men også innenfor administrative og kommersielle oppgaver.
I tillegg peker han på «Engaland», som er det han kaller et kjempeflott grasrot-prosjekt, der de er ute sammen med samarbeidsklubber og andre, og lager en happening med spillerbuss, deltagere fra A-stallen og på utviklingsarbeidet i klubben.
– Det er ikke mange år tilbake hvor vi knapt hadde landslagsspillere. Nå har vi langt over 20 på aldersbestemte landslag, faktisk nærmere 25 hvis du tar med dem som ikke bare er fra Norge. Tilbakemeldingene vi får ute står ikke helt i stil med det vi hører av eksperter i studio, så vi kjenner oss ikke helt igjen.
BAKGRUNN (artikkelen fortsetter under):
Deler av kritikken gikk på at det ikke var noen Vålerenga-folk igjen der til å skape interesse og få profiler frem.
– Er det feil?
– Det er jo deler av det forrige teamet som fortsatt er til stede. Gjermund (Østby, keepertrener) som har vært her i 100 år er her ennå, som ett eksempel. Nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen i det. Det er klubben som består, og mennesker går ut og inn porten her stadig vekk. Den strategien som er lagt med tanke på en del positive verdier; være profesjonelle, men uformelle, ikke kjøpe kortsiktig suksess, men bygge klubb stein for stein, være folkelige og til stede der folk er ... Jeg synes det er å trekke det veldig langt og i helt feil retning å si at vi har revet ned sjela til klubben. Det er jeg ikke enig i, i det hele tatt. Vi kunne absolutt gjort ting bedre, men jeg er ikke enig i det.

Økonomi

Så kommer vi til spørsmålet om pengebruk. Der stiller Vålerengas daglige leder seg helt uforstående til en del tall og opplysninger som er kommet ut.
– Jeg har selv hørt det, i deres kanal tidligere og også i en del andre kanaler, at vi bruker penger som fulle sjømenn. 30-40 millioner merbruk enn andre i tidligere regimer har hatt mulighet til. Det kjenner jeg meg i hvert fall ikke igjen i, i det hele tatt.
Espeseth trekker frem noen eksempler:
  • Spillerlønninger.
– Hvis vi sier at det i 2016 var to som hadde ansvaret, så om vi glemmer det og setter det som et hvileår, og så tar du 2013-14-15 og sammenligner med 2017-18 og 19, og tar snittet av spillerlønninger for hvert av de årene – tre år her og tre år der – det er nesten identisk. Og hvordan man da kan hevde at man bruker penger som fulle sjømenn, det klarer jeg virkelig ikke å forstå. Det er tvert imot ikke riktig.
  • Spillerkjøp.
– Det er noen år med litt mer kroner og noen med litt mindre kroner, det er ikke noe som skiller seg spesielt ut. Kanskje bortsett fra 2015, hvor det var relativt høye spillerlønninger og hvor man hadde litt høyere pengebruk enn man hadde både før og etter, bortsett fra ett område (se neste).
  • Sportslig støtteapparat.
– Der har vi brukt mer penger i eksempelvis 2017 enn tidligere år. Da hadde vi selvfølgelig to profilerte herremenn på toppen av sport, som begge kostet en god del penger, inkludert Rekdal og Ronny. Men summen på sportslig støtteapparat, både i antall hoder og antall kroner, har gått ned de siste årene. Nå begynner vi å komme på et mer sammenlignbart nivå som det var før, selv om vi fortsatt ligger foran der, sier Espeseth, før han oppsummerer:
– Men vi snakker ikke om 30-35 millioner. Det er ikke 5 engang, det er 3-4 kanskje, totalt sett. Og på spillersiden har jeg informert om at det er veldig marginale forskjeller, og det samme med kjøp. Så jeg skjønner ikke hvor de tallene kommer fra. Jeg kan ikke gå ut her, for det er litt konkurransesensitivt, og ta ut regnearket jeg har på baklomma og legge det frem for dere, for det blir på en måte litt feil, men det stemmer ikke.

«Team Drammen»

Og han fortsetter med å fastslå at klubben ikke har noe å skjule når det kommer til pengebruk.
– Overordnede tall er ikke noe problem, men det å gå på detaljer, altså spiller for spiller, sier seg selv. Det kan man ikke gjøre. Men at man kan legge frem en oversikt på et eller annet tidspunkt, som sier noe om mer bruttotall ... Altså, vi har ikke noen hemmeligheter der, vi har ikke noe å skjule.
Han har tidligere hatt tilsvarende jobb i Strømsgodset. Sportslig leder Jørgen Ingebrigtsen det samme. Og alle kjenner forhistorien til trener Ronny Deila, med blant annet seriegull i Godset i 2013.
I kritikken som kom, ble det sagt at «Team Drammen» var en gjeng som er kommet inn og har mislyktes totalt. Det må skje noe, uttalte ekspertene.
– I enkelte sammenhenger kunne man kanskje sett på det som en litt tabloid og artig slangomtale av et antall personer som tilfeldigvis har jobbet sammen i en klubb for noen år siden. Ronny har jo vært innom andre steder etter at han var i Drammen. Men «Team Drammen» kan jeg på en måte trekke litt på skuldrene av, det er ikke så farlig, sier Espeseth.
Slik svarer Deila (artikkelen fortsetter under):
Han sier han er mye mer opptatt av den delen av kritikken som går på ting han kaller direkte feil, som gjelder opplysninger knyttet til økonomi og dette med sjelen og verdisettet til klubben.
– Det gjør faktisk litt vondt, sier han.

Hva er ekte Vålerenga?

Også det med at «gjengen som er der nå skjønner ikke hva Vålerenga er», stiller han seg uforstående til.
– Det er helt sikkert slik at jeg og flere andre som er kommet inn her nå som nye, hverken kan historien godt nok eller identifiseres som ekte Vålerenga-gutter, eller -damer eller -menn eller hva man skal kalle det. Noe av det første vi gjorde da vi kom, var at vi samlet klubbene rundt oss, og ønsket å høre hva de tenkte om Vålerenga. Jeg hadde et møte med opinionsledere i klubben, med eldres, alle de som føler de har noe de skulle sagt om klubben. Og da fikk vi passet litt påskrevet med tanke på hvor galt man mente ting var.
Dette fant sted høsten og vinteren 2016/-17, ifølge Espeseth. Han mener de virkelig har tatt tilbakemeldingene på alvor.
– Vi er ikke ferdige med det media pleier å kalle et prosjekt, men vi er på god vei, mener vi. Vi har fortsatt langt å gå hjem, men. Jeg vet ikke jeg, jeg er født og oppvokst på Veitvet, og det er vel Oslo øst, så vidt jeg vet. Jeg så senest i går på noen bilder da jeg var på besøk hos min mor, så det er liksom ... Når er du Vålerenga?
Espeseth drar det retoriske spørsmålet sitt videre.
– Er du Vålerenga når du kommer fra Kristiansund eller Molde eller Sunnmøre eller Kristiansand? Når blir du på en måte Vålerenga? Det jeg mener må være Vålerenga, det må jo være at vi er tro mot verdiene til Vålerenga. Og det dreier seg om at man er som folk flest. At man respekterer alle, uansett hvor du kommer fra. At du prater med alle. At du involverer og inkluderer alle. Det er Vålerenga. Og at jeg ikke sitter her i blådress, det er Vålerenga. Og det føler jeg på en måte vi som er her nå svarer opp på.

Veldig uenig i dødsbudskap

Kjetil Rekdal har gjennom to perioder trent Vålerenga i nærmere ti år. Han sparte ikke på kruttet da det kom til sin gamle arbeidsgiver, etter at hovedstadsklubben nå står med to poeng på fire kamper.
– Jeg heier på Vålerenga selv, men jeg klarer ikke heie på de som sitter der nå. Det er dødfødt, sa han på sendingen.
– Vi er i et prosjekt hvor vi bygger klubb, sammen. Det er viktig å få frem, sier Espeseth når han konfronteres med påstandene om at «Prosjekt Deila» er dødt, som Joacim Jonsson også var inne på kvelden i forkant.
– Jeg hørte det. Jeg liker jo normalt å høre på Jokke, og synes han er klar, tydelig og direkte. Jeg liker Jokke, da, men at prosjekt Deila virker dødt ... Ja, ting kunne sikkert vært gjort bedre av mange i klubben. Vi føler vi er på rett vei på mange områder, og vi bygger definitivt klubben videre. Men at prosjekt Deila, eller prosjekt Vålerenga hvor vi er nå, er dødt, det er jeg veldig uenig i.
Det begrunner han på følgende måte:
– Hvis du tenker kun resultatmessig, så ville ingen vært her med seier i går. Da hadde det vært klink inn med tanke på målsettingen. Hvis jeg som leder skal la meg stresse veldig av at man vinner en kamp eller taper en kamp, da hadde jeg sikkert ikke vært i den stolen her, heller. Men at vi er fornøyde med alt rundt tingenes tilstand, det er vi ikke. Men at prosjektet er dødt, nei det er jeg ikke enig i, sier han og legger til:
– Det er for mange ting som er på god vei i riktig retning til at vi kan si det. Landslagsspillere på yngres landslag, Engaland som har vært en fantastisk suksess og skal bygges videre. 19 samarbeidsklubber og da vi kom inn var det ingen. Vi har hatt en bedre tabellplassering hvert år siden vi kom inn. Ja, jeg skulle gjerne ønsket at vi lå høyere på tabellen, men jeg tror det kommer.

Topp fire

Før sesongen satte man et mål om en topp fire-plassering.
– Må man klare det og er man fanget av den for å ha tro på dette videre?
– Nei, vi bygger klubb. Og det føler jeg at vi har gjort, som jeg har vært inne på mange ganger. Det er ikke noe leve eller dø med at det må bli en fjerdeplass i år, slik jeg ser det. Igjen, vi må måle det på flere parametere enn en tabell, som faktisk kan være litt tilfeldig og er litt bygget på tilfeldigheter innimellom. Så vil helt sikkert noen eksperter si at over 30 kamper er ikke noe tilfeldig, men samtidig vet vi at det de siste årene kan ha vært to poeng fra tredjeplass til åttendeplass. Så vi må se det litt over tid. Men sportslig fremgang og progresjon, også på tabellen, er en del av det bildet.

Ikke opptatt av avsender

Flere har påpekt at kritikken kommer fra nettopp Kjetil Rekdal, Ronny Deilas forgjenger og mangeårig Vålerenga-trener selv.
– Jeg er egentlig ganske rolig på det. Fordi at om han har vært her før, eller om han ikke har vært ansatt ... Vi er i en liten fotballfamilie uansett. Og tidvis synes jeg også vi fortjener litt kritikk. Men det er jo definitivt ikke alt jeg er enig i. Og denne gangen synes jeg kritikken går for langt på flere områder. Derfor setter jeg pris på at dere kommer og at media er her i dag.
Han kaller det en fin anledning for klubben til å komme ut med sitt budskap, og sier at han ikke er opptatt av hvem som er budbringer av kritikken.
– Mange vil jo ha det til at Kjetil har vært her og ikke må få lov til å si noe om oss. Altså, det er jo flere år siden han har vært her, og slik jeg ser det må jo han få lov til å si det han vil, hvor han vil. Men jeg hadde håpet han i hvert fall forholdt seg litt mer til fakta, fra mitt ståsted. Så han sikkert si at det er min oppfatning, men jeg synes tidvis det går litt ut av proporsjoner med tanke på fakta. Det er ikke fordi det er Kjetil, nødvendigvis, det kunne vært Jokke også, det. Det kunne vært andre også. Men da sier vi jo som regel ifra, da. Så for meg er det ikke avgjørende hvem det er.
Etter 18 spilte kamper ligger Vålerenga på sjetteplass. Det er tre poeng opp til Rosenborg og Brann på plassene foran, og åtte opp til Odd på tredjeplass.
– Er dere trygge på å nå målsettingen deres?
– Hadde alt vært sikkert her i verden, da hadde det vært fint. Hadde man visst at hvis vi investerer 30 millioner ekstra på sport, så kjøper vi oss til en tredjeplass. Og 50 millioner en annenplass og 100 millioner førsteplass. Da kunne sikkert alle vært i stand til det å gjøre det. Men det er ikke slik det fungerer. Så her må vi se ting over tid. Vi føler vi har progresjon på veldig mange områder. De siste fire kampene er ikke gode nok med tanke på der vi ønsker å være, og derfor håper jeg at det snur raskt. Og gjør det det, kan vi utmerket godt bli topp tre-fire i år også, sier Erik Espeseth.
Eliteserien
Ny strategi fra toppklubbene: Å starte Eliteserien med tomme tribuner mer aktuelt
14/04/2020 PÅ 13:15
Eliteserien
Spillerne: Enkel forklaring på Vikings rotasjonssuksess
14/04/2020 PÅ 10:03