Slutter i klubben etter 22 år: Dette er det beste jeg har gjort i Stabæk

AvGunnhild Toldnes|Stein-Erik Stormoen

Oppdatert 01/04/2020 klokken 00:11 GMT+2

For Inge André Olsen (42) er tiden i Stabæk over. Fra 1. april er han klar for danske Aalborg.

Inge Andre Olsen Bob Bradley

Foto: Scanpix

Gjenopplev OL, «Kampene vi husker» fra Eliteserien og store tennisøyeblikk på Dplay: Se vårt sendeskjema

42-åringen som er oppvokst i Søgne gir seg nå i klubben, etter 22 år. I utgangspunktet er han klar for danske Aalborg fra 1. april, selv om koronakrisen byr på noen uforutsette utfordringer, og muligens forsinkelser, i så måte.

Han har vært i klubben helt siden 1998. Først som spiller, og siden 2010 som sportssjef.

Eliteserien

Glimt-stjerna trur gamleklubben kan sjokkere VIF

10/12/2023 klokken 13:32

Nylig stilte han opp og ga virkelig av seg selv i det som ble en slags avskjedspodcast med Eurosport. I godt over timen med spesielle historier og mimring, i tillegg til noen friske meninger om dagens situasjon.

Over så mange år er det naturligvis blitt mange opp- og nedturer. På spørsmål om hva som er det beste han har gjort for klubben, er han imidlertid ikke i tvil.

– Du kommer ikke utenom at Bob Bradley antageligvis er det beste jeg har gjort. Det er slik som egentlig ikke skal gå an, men spesielle omstendigheter og en litt crazy amerikaner, som hadde lyst til å bli den første amerikanske klubbtreneren i en toppliga i Europa, gjorde at det klaffet og kom på plass, sier Olsen til Eurosport.

Les også: Stabæk-sjefen med tirade om dødt overgangsklima – bekrefter bud på Eliteserie-spiller

Den tidligere landslagstreneren for USA og Egypt ble klar for Stabæk før 2014-sesongen, og hadde to år på Nadderud. Senere var han i Swansea i Premier League.

– Bob var en pakke som var det sykeste jeg har opplevd, både på menneskelige plan, på fotballbanen og som leder. Han var ganske steintøff å ha, sier den avtroppende sportslige lederen, og trekker frem en episode han husker svært godt:

– Vi hadde spilt uavgjort borte mot Molde i 2015. Han var så sint at han satt forrest i bussen og ville ikke at de skulle åpne døra på midten. Der satt han i 15 minutter mens spillere gikk forbi ham, og sa "f***ing hell" og kjørte på. Vi andre tenkte at ett poeng borte mot Molde ikke var så galt, men lista lå hele tiden på å vinne Eliteserien, sier Olsen og fortsetter:

– Når jeg kom med en spiller til ham, kunne han bare slakte meg totalt. Han kunne kikke på meg med de der stikkende øynene sine og si "Er dettte en spiller vi vinner ligaen med? Hvem er det?" Bare tok totalt knekken på meg, sier Stabæk-sjefen og ler.

(Artikkelen fortsetter under):

Indre bane i karantene: Inge André Olsens elleville historier fra 22 år i Stabæk

Han trekker også frem mennesket Bob Bradley. Ifølge Olsen ble han flere ganger spurt om å beskrive amerikaneren av andre, men mener det ikke er mulig. Bradley må oppleves, og helst over tid, for å forstås.

– Han kom inn i rommet med businessfolk som sitter i styret vårt. De kan ofte være litt kjepphøye og klarer å få frem ordene. De ble helt stille. Han holdt en tale på en time, som det første han gjorde. Vi hadde 18 spillere, og 16 av dem var for dårlige. Kun to holdt mål, og det var Boli og Luc Kassi, sier Olsen med et smil.

Les også: Klar tale fra FKH-profilen: – Uaktuelt å gå på jobb som permittert

Det har også vært noen sterke nedturer og tøffe øyeblikk. Også her er det ett som skiller seg klart fra de andre.

– Utflyttingen fra Telenor Arena er noe som sitter i kroppen og sjela til du dør. Det var en helt absurd situasjon. Vi fylte egentlig siste hjemmekamp mot Molde, og sto i kontorlokalene og så at folk valfartet til for å støtte. Så blåses kampen av og lysene slukkes, før bulldosere kjører av kunstgressmatta og så er det eventyret ferdig, sier Olsen.

– Det var en helt absurd opplevelse når du vet hvor lenge Stabæk som klubb og hele kommunen hadde jobbet for å bygge en topp arena for hele fotballen, og så var det over i løpet av en time.

Han blir også bedt om å trekke frem det beste kjøpet han har gjort i sin tid i klubben. Det har vært veldig mange, men en historie står ut: