Reagerer på Vålerengas selvbilde: – Ingenting unikt med den klubben

VG har den siste tiden hatt flere artikler med fokus på hvordan Vålerenga jobber med lokale talenter.

– Det er ikke tvil om at det er viktig med spillere fra Oslo. Samtidig er det viktig å si at det er stor forskjell på å spille i Kristiansund og Vålerenga. Standardene for å lykkes her er mye høyere, uttalte VIF-trener Ronny Deila i Nettavisen 30. september.

Dette sitatet får panelet i den nyeste episoden av podcasten Spillerrådet til å reagere.

Michael Karlsen, Christian Gauseth og Simen Wangberg går ikke med på at det er noe spesielt å spille for VIF.

– Noen synes det kanskje er kontroversielt å si, men Vålerenga er en helt vanlig norsk fotballklubb. Det er ingenting spesielt med å spille der, og har ikke vært det på lang tid. Man skal liksom opphøye det å spille for VIF i syvende potens som noe unikt, men det er det ikke, sier Mjøndalen-kaptein Christian Gauseth.

Ranheims Michael Karlsen slenger seg på.

– Jeg er enig. Inntrykket som det norske folk sitter med er at VIF er en stor klubb i norsk målestokk, men de har vel vært blant topp fire én gang siden 2010. De er middelhavsfarere, sier han.

Tromsøs Simen Wangberg sliter med å se noen identitet i klubben.

– Jeg tror det ville vært lurt å ha en strategi som går ut på å bygge et Oslo-lag med egenutviklede spillere, i tillegg til noen som kommer tilbake fulle av erfaring. Da ville det blitt en mer samlende klubb som er lettere å identifisere seg med. For meg og mange andre, så er Vålerenga et lag med store utskiftninger på spillersiden og uten noen klar identitet for hvem de faktisk er, sier Wangberg.

Vålerengas forsvarskjempe Jonatan Tollås er ikke helt enig med det de tre sier.

– Vålerenga er en stor klubb i norsk sammenheng, og det er nok enklere å lykkes andre steder, sier han.

Den nå 29 år gamle spilleren kom fra Aalesund i 2015. I Sunnmøre-klubben spilte han mer eller mindre fast allerede som 18-åring.

– Jeg kommer fra Aalesund selv, som er en relativt liten klubb, og vet med meg selv at jeg som 18-åring i Vålerenga trolig ikke hadde spilt mer enn kanskje ti kamper den sesongen. Standardene er litt høyere her. I AaFK var ikke forventningene så høye rett etter at vi hadde rykket opp. Som ung og lokal spiller fikk jeg stadig nye sjanser. Her er folk mer utålmodig. Man må prestere i mange kamper på rad.

– Både i klubben, omgivelsene, media og generelt er man mer utålmodig enn i for eksempel Aalesund, sier Tollås.

Han mener han fort ble vant til forskjellen fra å være Aalesund-spiller, til å være i VIF.

– Klart det var annerledes, men man blir vant til det og lærer seg å leve med det. Det ble litt mindre nettaviser og sosiale medier og slikt, men det er ikke et stort problem, sier han.

Han forstår argumentet med at kluubben har hatt få topplasseringer de siste sesongene, men mener det blir et litt for enkelt argument.

– Ser man på resultatene de siste årene så kan man si at vi ikke er veldig store, om man bare legger det til grunn. Men så er det litt andre ting som spiller inn også, sier Jonatan Tollås, som også er en del av Spillerrådet.

Store deler av diskusjonen den siste tiden har gått på de mange spillerne med Oslo-tilhørighet, som slår gjennom i andre klubber enn i Vålerenga. Nation har gjort seg opp noen klare tanker om temaet.

– Historien viser at mange spillere har kommet hit uten å lykkes, men gått andre steder og vært gode der. Vi må ikke bruke det som en unnskyldning, men heller anerkjenne problemet og finne årsaken. Det har vært mange slike tilfeller. Det viktigste for oss er å jobbe med det, utvikle oss og unngå det i framtiden. Det kan ikke være slik at man må spille i andre klubber for å lykkes, sier Tollås.