Joacims analyse: Overraskelsen som bør dyrkes og hva VIF bør kjøpe

Vårsesongen er over, og i forbindelse med det så setter jeg karakter fra 1-10 på samtlige lagdeler hos de ulike klubbene. Samt ser på hva de bør forsterke med i sommer.

Vålerenga, laget som har et ønske om å ta neste steg denne sesongen og kjempe om edelt metall. De vaker fortsatt mellom toppen og å være en middelhavsfarer. De har til tider levert et helt strålende angrepsspill, og fremstår mer solide denne sesongen, selv om de også hatt noen veldig svake kamper denne våren. Det skal bli meget spennende å se om de klarer å opprettholde sitt gode angrepsspill uten Ejuke.

Fortsatt litt Dr. Jekyll og Mr. Hyde av Deilas menn, men på sitt beste har de vist en fantastisk angrepsfotball denne våren. Det er kun Bodø/Glimt som har kunnet måle seg med underholdningen Vålerenga har gitt oss. Spesielt på Intility har de vært gode. Jobben i høst blir å unngå hjernedryppene som til tider inntreffer hos denne gjengen. Deila har vraket sine favoritter Abu og Kwarasey, og det er et godt tegn. Det tyder på en trener som gjør alt for å komme vekk fra midtsjiktet. Tidligere har slike manøvrer sittet langt inne hos ham.

Adam Kwarasey Larsen skal ikke lastes for Engas problemer, men han har heller ikke reddet noen poeng for hovedstadslaget. Det har istedet blitt noen enkle mål imot i løpet av vårsesongen. På slutten av våren fikk unge Klaesson sjansen, og den grep han med begge hendene.

Forsvaret startet meget solid, men også den lagdelen har vært ujevn. En grunn til det er Tollås Nations skade. Han er viktig for dette forsvaret. Tollås er bærebjelken og binder sammen forsvaret, og har også et tempo som er viktig. Forsvaret er bedre offensivt enn defensivt. Med Adekugbe og Tollås friske hele våren ville nok denne lagdelen hatt en høyere karakter. Adegkugbe har i år vist det jeg trodde han skulle vise allerede i fjorårssesongen. En herlig offensiv og moderne venstreback.

En lagdel som er litt vanskelige å gi karakter da Deila har rullert veldig på den offensive midtbaneposisjonen. Men som oftest har det fungert bra. Midtbanen startet middelmådig, men etter å ha skiftet Abu med Shala har den til tider vært dominant. Shala sørger for en helt annen rytme i spillet med ball.

En lagdel som startet enormt bra, men hadde en liten dupp midtveis. Ejuke har vært monumental hele vårsesongen. Vilhjalmsson, Finne, Shala, Vega og Dønnum har alle vært gode i perioder, men også variert litt. Skal vi sette fingeren på noe, er det at samtlige i denne lagdelen vil ha ballen i beina, og at laget til tider kan til tider savne gjennombruddskraft.

Enkelt å ta ut beste Enga-spiller. Ejuke har vært fantastisk hele våren og en spiller motstanderne hele tiden må ta store hensyn til. Han er ekstremt dyktig på å skape ubalanse hos motstanderforsvarene. Skal man sette noe minus på ham er det at han produserer for lite målpoeng. Det er naturligvis et enormt tap at han flytter til nederlandsk fotball. Men slik fungerer fotballen, og salget er helt riktig.

Dønnum har vist sitt potensial i vår, og er et egen produkt som de bør dyrke. Dyktig til å utfordre en mot en og en spiller som trekker publikum. Han er fortsatt litt ujevn i prestasjonene, men toppnivået er høyt og han har en «attityd» som gjør at han vil bli en god spiller.

Abu var en av seriens beste spillere i fjor høst, men så fort han satte signaturen på en langtidskontrakt, falt prestasjonene. Han har vært en bremsekloss i Vålerengas spill denne våren, og har også blitt benket siste halvdel.

Hvis Jonathan Tollås Nation er ute over lengre tid, må de hente inn en ny stopper. Forsvarsspillet har vært svakere etter at han måtte ut med skade. Fremover på banen skriker laget etter gjennombruddskraft. Det er per i dag for mange like typer på dette Vålerenga-laget. Kanskje er det en gjennombruddspiller de bør prioritere når de skal erstatte Ejuke. Vålerenga jobber med å sikre seg den jamaicanske spissen Cory Burke. En spiller jeg ikke kjenner til.