Scanpix

Hyller rivalenes talent-allianse: – Bør bli en kotymehåndbok i Fotball-Norge

Hyller rivalenes talent-allianse: – Bør bli en kotymehåndbok i Fotball-Norge

15/11/2019 11:54Oppdatert 15/11/2019 12:15

Sogndals Håvard Flo stiller seg bak avtalen mellom Lillestrøm, Stabæk, Strømsgodset og Vålerenga med begge beina, og oppfordrer til å finne en felles plattform for alle klubbene i Norge.

Eurosport Player: Kjøp abonnement her

Direkte på Eurosport

– Jeg kan bare støtte det som er kommet opp blant de fire klubbene som ligger tett på hverandre. En ting er akademiene deres og spillere som blir headhuntet til akademier ute i Europa. Men at de er med på å lage en allianse i et veldig stort område vil kunne gi en veldig stor ro til å utvikle talenter i LSK, VIF, Godset og Stabæk uten at de driver og flyr mellom hverandres akademier også. Jeg vil tro det vil være en kjempefordel som jeg håper stimulerer til at de får jobbet mer langsiktig og målrettet, sier Håvard Flo til Eurosport.

Eurosport vet at temaet ble diskutert på et møte på Gardermoen med Norsk Toppfotball og mange av de norske toppklubbenes sportssjefer onsdag kveld.

Fire store utfordringer

I den såkalte Akademiklassifiseringsrapporten som er utarbeidet av Norsk Toppfotball pekes det på fire store utfordringer:

* Vi mister flere av våre beste 15-16-åringer til utenlandske akademier.

* Mange signerer ikke kontrakt nummer to, og penger som kunne gått til klubben uteblir.

* Krevende økonomi tvinger frem for tidlige spillersalg, og man risikerer å hverken få maksimert salgspotensialet eller spilletid på A-laget før de drar.

* For mange spillere selges til feil klubb eller liga. Antallet ute i topp 10-ligaer er økende, men for mange av dem spiller ikke fast (over 50 prosent spilletid), og det tyder på at vi selger til et for høyt nivå.

– På klubbnivå er det allerede en kjempeproblemstilling. Vi må ha et produkt hjemme som gjør at du kan få med deg utviklingen til disse unge, men også klare å sikre verdiene. Både ved signering nummer en, men også når man kommer til signering to. Når en spiller fyller 16 år har man maks lov til å skrive tre år. Så utvikler de seg flott og skyter fart og kommer inn på landslaget og lignende, og så sitter du der. Det kan være vanskelig å få dem til å skrive en ny kontrakt, sier Flo, som på bildet øverst spiller den såkalte «Omkampen» mellom Norge og Brasil etter VM-triumfen i 1998.

Flere har ytret bekymret rundt en utfordring i norsk fotball, nemlig antallet unge spillere som har forvunnet ut av landet i veldig ung alder. Bare siden 2012 da det var 8 prosent, har antallet nesten tredoblet seg, med spillere i utenlandske klubber på aldersbestemte landslag, til 21 prosent i 2018.

– Det er en kjempeutfordring. Det er ikke bare en problemstilling, men en kjempeutfordring. Klubber kommer og de har gjerne en historie og en aura, men hvor godt kjenner de egentlig til spilleren? Hva er karriereveien, er det å feede dem inn i et akademi i England, Belgia, Tyskland eller Italia? Det kan være bra for noen, men det er stort sett negative tall som kommer opp med tanke på suksessrate, sier den tidligere landslagsspilleren.

Relasjon til Molde

Det forteller også en analyse utført av CIES Football Observatory, som Eurosport har omtalt ved flere anledninger. Der heter det at «gitt alt annet likt – så har spillere som har forlatt landet før de er 18 år, i gjennomsnitt mindre sportslig suksessrike karrierer enn fotballspillere som har forlatt landet senere, med mer erfaring under beltet».

– I Sogndal snakker vi om å gå noen steg ekstra. Det er kanskje den beste spillerutviklingen du kan få. Vi og andre må skape et produkt slik at de er robuste og klare til å ta fatt på det neste steget når det eventuelt skulle komme, sier Flo og legger til:

– Sogndal leverer ofte spillere til miljøklubber som er naturlig som ny utviklingsklubb på et litt høyere nivå igjen. Det har vært en fin suksessrate. Men hvis du ser bare på Island, som vi alle ser opp til og beundrer, så sier de der oppe at fotballen lider av at 16-åringene bare flyr ut til forskjellige akademier ute i Europa. Tre-fire lykkes kanskje, men 75 prosent kommer tilbake med stempelet «mislykket».

Den sportslige lederen i Sogndal mener at man i lille Fotball-Norge må anerkjenne, verdsette og forholde seg til en slags verdikjede, der klubbene også finner sin plass i hierarkiet. For Sogndals del har det gitt en god suksessrate å binde opp noen relasjoner til større toppmiljøer i Norge, for eksempel Molde og Rosenborg.

– Det er fint når vi en gang innimellom selger rett ut, men vi ser gjerne at de tar et naturlig steg til større klubber i Norge når de er klare og robuste nok. Å kunne selge til RBK eller Molde, der vi sikrer at verdiene av utviklingsarbeidet blir liggende igjen i Norge. Jeg tror vi må være litt rause med hverandre og skape god økonomi i Norge, sier Flo og utdyper:

– Vi har en fin relasjon med for eksempel Molde, der vi har sett at de er en veldig fin klubb nummer to. Vi har solgt et knippe spillere opp dit, og fått godt betalt for dem. Da kan vi igjen bruke pengene på utvikling for de neste, og går de hele veien og blir solgt ut kan vi lage gode avtaler sammen som sikrer utviklingskjeden. Som Braut Haaland sikkert sikrer at Bryne gjennom avtalene sannsynligvis får veldig gode penger ut av Moldes salg. Det er kun mulig hvis vi får beholde disse unge spillerne litt lenger, så de er robuste nok til at toppklubbene kan selge dem for helt andre beløp.

(Artikkelen fortsetter under):

Video - Sørloths frekke melding til pappa Gøran og bakgrunnen for klubbvalgene

03:25

Felles linje

Kristiske tunger har allerede ytret at eksempelvis Stabæk ikke kan sitte og peke på AC Milan, når de selv henter til seg spillere fra lokale klubber i området, eller at for eksempel LSK skaffer seg spillere fra OBOS-ligaen. Håvard Flo har et annet syn på det.

– Det er ekstremt viktig at Sogndal, eller lag i OBOS eller lenger ned, at de løfter seg opp på et nivå slik at det lages gode avtaler der spilleren kommer fra. Gi «kick back», slik vi har gjort en fin jobb med å bidra til å utvikle Årdal. De må også få være med på reisen. Hvis kotyme er man robber uten å verdsette hva de andre gjør, da er ikke vi noe bedre. Det må være paralleller når vi henter spillere lokalt, og at vi har en felles forståelse av evolusjonen, fra den starter til den slutter.

Ifølge Håvard Flo kunne man skrevet en bok om temaet, og gått inn på fasetter rundt foreldre, agenter, rådgivere og så videre.

– Men et sted må man begynne. Det de diskuterer nå, med erfaringene der, tror jeg er noe vi alle må slutte oss om. Det kan være en retningsgiver, en pekepinn, ikke bare til klubbene ute i Europa, men en kotymehåndbok her hjemme.

– Så du oppfordrer til en utvidet avtale, en felles linje for alle klubber i Norge?

– Ja, vi er så små, at om vi skal klare å skape en form for endring, må vi stå sammen. Nå har noen begynt, og det klart at jo flere som står sammen mot de større kreftene, desto bedre er det. Det er veldig viktig. Mange roser den akademiklassifiseringen nå, og vi ser at det er en utvikling og en systematikk. Jeg antar at de som er gründere for den antageligvis vil applaudere dette initiativet, sier Flo.

Skeptisk til Ødegaard-valg

Men intervjuet penset også da inn på et tema om spillerutvikling generelt i Norge.

– Det er også spillerutvikling å kaste litt kaldt vann i årene på dem, det er også vår jobb å fortelle dem at her må det leveres hver eneste dag. Selv om det litt interesse er det en hel del jobb igjen å gjøre. Det er fort gjort å bli revet med, og mellom svingningene må man opp på hesten og jobbe knallhardt.

Han mener – i likhet med flere andre – at Erling Braut Haaland er et eksempel til etterfølgelse. Han tok veien fra Bryne til Molde, før han så valgte Red Bull Salzburg i Østerrike etter storspill i den norske toppdivisjonen.

– De tok et veldig godt og klokt valg midt oppe i alle alternativene. En litt mindre liga, en klubb som høyst sannsynlig har et godt rykte for å utvikle spillere. Et mellomsteg. Jeg har veldig tro på den varianten, sier Flo.

Han trekker også frem et annet eksempel, og innrømmer at han var usikker på om Martin Ødegaard valgte riktig i sin tid, da valget falt på den spanske giganten Real Madrid.

– Det er ikke bare bare å reise fra lille Drammen til Real Madrid, og så ut igjen til forskjellige utlånsklubber. Jeg var veldig skeptisk den gang til Real-valget, men det ser nå ut til at han har klart å knekke de kodene. Han er jo en reflektert og flott person, og det hjelper utrolig mye. Han er et unntak.

Med til Ødegaard-historien hører det da også med at han først hadde opparbeidet seg erfaring fra det øverste nivået og voksenfotball i hjemlig liga.

Flere nordmenn har den siste tiden endt opp i nederlandske AZ Alkmaar. Fredrik Midtsjø og Jonas Svensson gikk dit fra Rosenborg, mens Bodø/Glimt-juvelen Håkon Evjen ble solgt dit før kommende sesong.

– AZ er nok en klubb som sikkert har noen gode tanker om å videreutvikle dem. Alexander Sørloth for eksempel gikk for Crystal Palace, fra å være hot shot og veldig dyktig i Midtjylland, men det var ikke mange vendingene han fikk ta ute på banen der før folk sa at «nei, dette går ikke» og han havnet på benken, tribunen og så ble leid ut igjen. De kan gjerne gå til en større liga, men da må de ha en tanke og en historie som viser at tør bruke dem. AZ for eksempel, de kan ikke bare peke og kjøpe og så skrote dem igjen to måneder etterpå, mener Håvard Flo.

Dreining i industrien

Flo mener man må være knallhard og tøff når det kommer til historien i klubben, og kommunisere standhaftig at det fortsatt vil være en veldig god utviklingsmulighet å bli, og forsikre dem om at de ikke blir låst, men sørge for at de heller vet at når tiden er inne, så skal de videre.

– Vi må skape en eller annen form for forståelse, og lage et løp der du for eksempel kan tenke to år fremover hvordan utviklingen vil bli, og at du den dagen du er robust nok skal videre. Men hvis du sier det og aldri gjør det, blir det vanskelig og ikke troverdig. Dette er gryende, med et management bak spillerne som også kan være veldig utålmodige. Det hjelper oss ikke alltid det heller.

Han synes det gror bra i norsk fotball, noe også de positive tallene på aldersbestemte norske landslag som har kommet til mesterskap er med på å underbygge. Selv var han med i en epoke der det ble veldig mange utenlandsproffer i meritterte klubber, spesielt som en følge av et kjempeløft på landslaget.

Flo tenker tilbake på sin egen tid, der han var proff i danske Aarhus, tyske Werder Bremen og engelske Wolverhampton. Da var spillerne godt voksne, som han selv kaller det, før de kom ut, gjerne som 25-26-åringer.

– Vi var ferdige produkter, og når man den gang snakket om utvikling tenkte vi «hva er det for noe da?», sier han med en liten latter.

– Jeg er helt bombesikker på at ungdommen ikke har noenting vondt med å være OBOS-ligaen noen år, eller i Eliteserien, før de drar ut. Men det er en trend dette også, for ti år siden var du internasjonalt interessant som 24-25-åring, mens nå passerer spillere 19-20 år og tror at tiden har løpt fra dem. Det er en industri som er i dreining, og det gjør at agenter og spillere tenker at de må få til noe i løpet av to måneder når de blir 20 år gamle, for de føler at de snart er for gamle for markedet. Det blir feil det også, sier 49-åringen med 26 A-landskamper for Norge og VM-scoring mot Skottland i 1998 på CV-en.

Video - Norges Premier League-stjerne motbeviser statistikken: – Vet jeg gjorde det rette valget

02:49
0
0