Gabrielsen før RBK-møte: – Bendtner-hypen var helt håpløs

– 110 prosent. Noen kamper er mye bedre å vinne enn andre. Det er bare sånn det er, og de kampene er sånn. Vinner jeg de kampene der, så smiler jeg litt ekstra bredt, sier Molde-stopperen på spørsmål om oppgjørene mot Rosenborg og Vålerenga.

Molde møter nettopp Rosenborg til treningskamp søndag. De to lagene skulle egentlig spilt Mesterfinale, men på grunn av store mengder varslet nedbør ville ikke NFF gamble med Ullevaal-matta før landskampen mot Sverige.

For ham som tidligere Lillestrøm-spiller og nå mangeårig Molde-profil, er det de to rivalene som stikker seg ut.

– Vålerenga, den gleder jeg meg til. Jeg liker ingen fra Vålerenga. Sånn har det vært i ti år. Jeg likte ikke Deila da han var i Godset heller. Eller kanskje jeg gjorde det. Nå gjør jeg ikke det lenger, sier Gabrielsen med et smil og utdyper:

– Det var sånn jeg lærte da jeg startet i Lillestrøm. Seriøst, jeg liker ikke Vålerenga. Og nå heller ikke Rosenborg. Det har grodd på meg nå. Jeg kjenner at det er de kampene som gir meg veldig, veldig mye ekstra. Det er mer enn tre poeng det handler om, og jeg kan skryte og kose meg skikkelig når vi vinner de matchene.

27-åringen går nå løs på sin sjette strake sesong etter overgangen fra Åråsen. Han innrømmer at det er noe spesielt når det nærmer seg seriestart, og at han kanskje ikke er like enkel å ha med å gjøre hjemme den siste uka.

– Jeg gleder meg til å møte de fleste, det er ingen jeg gruer meg til. Men det er heller ingen som er sånn «yes, endelig». Som den hypen med Bendtner i fjor syntes jeg var helt håpløs. Sånn «ja, du markerte Bendtner på corner, hvordan var det?» Slapp av! Altså, han har gjort veldig mange bra ting, men ... vi må roe oss helt ned.

– Nei, han er jo ikke det. Han har gjort fantastiske ting, men han er ikke helt Lionel Messi, liksom. Han er en bra spiller.

Gabrielsen har over flere år markert seg som en tøff og god midtstopper for laget han er både serie- og cupmester med. Men forrige sesong var han også i søkelyset etter flere avgjørende scoringer helt på slutten av kampene.

– Nå har jeg blitt far. For sju måneder siden. Men den følelsen jeg hadde da jeg scoret mål, må jeg si toppet litt av ... nei, det er stort, altså. Seriøst, mot Vålerenga borte, på overtid ... jeg har ikke følt det slik siden. Men jeg har blitt far, så datteren min er vel på høyde der. Men det er så stort, for meg. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt den følelsen hele tiden.

Med en datter som ennå ikke er rukket å bli ett år, familie og det økonomiske i orden, stresser han ikke med utenlandsdrømmen. Men han fleiper med at han hadde håpet at Ole Gunnar Solskjær skulle ringe fra Manchester og at han ville tatt den telefonen.

Samtidig er han klar på to steder han aldri kommer til å dra til.

– Jeg kommer aldri til å dra til Vålerenga eller Rosenborg. Jeg selger ikke sjela mi.