Eliteserie-klubber med talent-pakt: – Ute i verden snakkes det om naive Skandinavia

I forbindelse med den forrige landslagssamlingen, belyste Eurosport et tema som bekymrer flere i norsk fotball. På noen få år har antallet unge spillere i utenlandske klubber nesten tredoblet seg, fra 8 prosent av spillere på aldersbestemte landslag i 2012 til hele 21 prosent i 2018.

Flere 15-16-åringer headhuntes til akademiene i de fem største ligaene og store utviklingsklubbene. Mange er også så unge at de ikke har lov til å skrive kontrakt, men UEFAs regelverk omgås blant annet ved at man skriver såkalte prekontrakter med foreldrene.

I tillegg ble det henvist til en analyse utført av CIES Football Observatory, der det heter at «gitt alt annet likt – så har spillere som har forlatt landet før de er 18 år, i gjennomsnitt mindre sportslig suksessrike karrierer enn fotballspillere som har forlatt landet senere, med mer erfaring under beltet».

Faglig leder i Norsk Toppfotball-Sport, Espen Olafsen, var den som tok til orde for det han anser som en trussel.

– Ja, det er en trussel mot norsk utviklingsarbeid, en trussel mot unge spilleres karrieremuligheter, og det å bygge et godt nok landslag på sikt, absolutt. Man ser ofte den ene spilleren som lykkes, men bak der er det forferdelig mange som ikke lykkes. Det er mange gode eksempler på det. Å ta Haaland- eller Ødegaard-veien, å ha mange nok Eliteserie-kamper under beltet, ser ut til å være en klar fordel, sa Olafsen.

Det kan også føre til negative ringvirkninger. For klubber som investerer mye penger i utvikling av spillere, og som dermed ikke får noe igjen i form av penger, kan det være katastofalt.

Det har også fire store Eliteserie-klubber på det sentrale Østlandet nå tatt grep for å unngå. Nylig har Stabæk, Lillestrøm, Strømsgodset og Vålerenga gått sammen for å lage en avtale, der de alle blant annet vil unnlate å slippe unge amatørspillere på prøvespill til utenlandske klubber.

Det er sportssjefene Olsen i Stabæk, Simon Mesfin i Lillestrøm, Jostein Flo i Strømsgodset og Jørgen Ingebrigtsen i Vålerenga som har ført dialogen. De fire klubbene er blant annet enige om at de ikke lenger skal la spillere under 15 år dra ut på prøvespill, slik også Budstikka har omtalt etter at det ble informert på et foreldremøte.

– Grunnen til det er rett og slett at mange klubber utenlands er ganske kyniske når det kommer til det å bygge relasjoner og prøve å få spillere til å unngå å signere en proffavtale med norske klubber. I tillegg er ekstremt mange useriøse. Vi kan oppleve at en stor klubb som AC Milan sender en mail onsdag ettermiddag, om at de har booket et fly til en spiller torsdag morgen. Det er agenter som pusher og foreldre som tror det er gull og grønne skoger. Det blir en feil dynamikk rundt det, sier Olsen.

Ifølge Stabæk-sjefen er dette nærmest unikt for vår lille del av fotballverdenen.

Han mener at det i stedet er veldig enkelt for klubber å komme til Norge og se spillerne, både i klubbene som ligger i nærheten av hverandre på Østlandet, eller på landslag.

– Så jeg er ikke redd for at utenlandske klubber ikke klarer å følge opp hvis de virkelig er interesserte.

Olsen trekker frem spillere som Martin Ødegaard, Sander Berge og Erling Braut Haaland som eksempler på spillere som alle har slått gjennom på toppnivå først. Olsen mener også – slik analysen fra CIES er inne på – at den tryggheten spillere kan få i Norge vil være bra for utviklingen.

– Det kommer fortsatt til å skje overganger, men da skal det skje på de riktige premissene. Da har vi diskutert hva som er den rette veien. Det er mye man skal ta hensyn til, ikke bare på banen. En tettere dialog mellom klubbene vil være med på å ivareta talentet bedre, også hvis de ønsker å gå fra Stabæk til Vålerenga, eller fra LSK til Godset. Brann praktiserer det på akkurat samme måte, og Rosenborg har hatt det slik i lang tid. Det er antageligvis bare et tidsspørsmål før dette blir gjort over hele linja. Vi følte at vi som sitter såpass tett på hverandre må marsjere mer i takt.

Det investeres også betydelige summer i egne utviklingsløp for talentene i de ulike akademiene. Det legges individuelle planer, som fort bli rokkert om på dersom noen plutselig forsvinner. Presset som også kan følge spilleren av å hele tiden skulle imponere store klubber, er en annen faktor. Ifølge Olsen har flere mistet lysten på fotball av å føle på et slikt press.

Overenskomsten er også gjort med tanke på at det da heller ikke skal være slik at man bare kan forlate Stabæk og gå til en annen klubb, for eksempel VIF, for å kunne gjøre som ønsket.

– Ikke som jeg har hørt. Vi kan legge frem massevis av eksempler. Tobias Børkeeiet var aldri på prøvespill og var på U-landslag og lojal hele veien. Han fulgte hele løpet, debuterte i Eliteserien, og plutselig hadde han flere klubber å velge mellom på seniornivå. Brøndby investerte gode penger, og da ønsker de selvsagt å gi ham ekstra tid, tillit og oppfølging, sier Olsen og fortsetter:

– Det henger sammen. Hvis vi ser på investeringene, taper vi penger på det. Det investeres fra aksjonærenes lomme. De kunne valgt å bruke penger på å kjøpe en ferdig A-lagsspiller, men dette er strategien vi har valgt. På et eller annet tidspunkt må man ha inntekter tilbake, sier Olsen.

Et eksempel som trekkes frem, er Tobias Børkeeiet. Klubbens nye kunstgress betales av deler av de 15 millionene klubben fikk for ham fra Brøndby. Slik får det også ringvirkninger, når nye gutter og jenter fra lokalområdet får bedre forutsetninger for å utvikle seg.

– Vi må beskytte vår modell, og med skole og fotball er det en bra arena. Men hvis noen vil av gårde og ikke være her, skal de få lov til det. Men vi kan ikke akseptere at noen flyr rundt hele Europa, også fordi det er mange useriøse klubber som knapt kjenner til spilleren. Den utviklingsarenaen vi har i Norge, der vi kan gi 17-18-19-åringer nærmest fast plass i Eliteserien, er fantastisk. Klubber har en plan, og vil dyrke dem og investere i dem, til vi får dem opp på et nivå der klubber er villige til å betale for dem. Det må jo være en stor trygghet for spillerne.

På Åråsen støtter Simon Mesfin seg til det kollegaen på Nadderud har uttalt.

I denne sammenhengen er det altså snakk om amatørspillere. Store utenlandske klubber har ifølge sportssjefen funnet smutthull de benytter seg av i en gråsone, der de ofte gjør avtaler med foreldre og ikke nødvendigvis spilleren selv. Det kan også dreie seg om nærmest rene smøreturer, eller et insentiv der det betales ut en sum på forhånd for å sikre seg at spilleren skriver kontrakt med de ulike klubbene når de blir gamle nok.

– Hvis for eksempel Manchester United vil ha en spiller hos oss, så forhandler vi med klubben. Det er slik det må foregå. Jeg har hørt om tilfeller i andre klubber der de får beskjed dagen før om et prøveopphold, og så forsvinner spilleren i 14 dager. Da mister man styring på sine talenter. Så er det opp til oss klubbene å levere så bra at spilleren ønsker å være her i de ulike klubbene.

Mesfin vet også hva han snakker om av personlig erfaring. Da han var 16 år fikk han tilbud om prøvespill i Coventry, som da var i Premier League. Derfor vet han at det kan være smigrende.

– Men hvis du forplikter deg til et akademi, hvorfor skal da en eller to spillere få reise rundt? Man er en del av kollektivet og med på å utvikle hverandre også. Så får man en sportslig utfordring ut fra hvor man er i løpet, som på skolen med vanskeligere eller enklere oppgaver i matematikk. For oss er det viktig å ikke ha lekkasjer på spillere som skal reise hit og dit, og at vi også kan komme forbi det skillet der det kan skrives profesjonell kontrakt.

– Jeg har fått indikasjoner på at flere klubber ser på det som veldig interessant, og at det i utgangspunktet er en enighet i en del av Norge hvor det er tett mellom toppklubbene. Det er en bra enighet å inngå, og det kan være sannsynlig at flere ser at man ønsker å bli enige innenfor norsk toppfotball, sier Mesfin.

– Vi var veldig positive til dette da tanken kom opp. Det er litt spesielt, men veldig bra at vi kan jobbe sammen. Vi skal tørre å være rivaler og konkurrenter, men noen ting kan man jobbe sammen om, sier Jørgen Ingebrigtsen i Vålerenga til Eurosport.

Han deler mange av tankene til sine kollegaer.

– Vi bruker ganske store ressurser på prioriterte lag og spillere fra de er ganske unge, og mange av dem får mulighet til å oppleve ting med fotballen som andre kanskje ikke får. Målet med å ha så mange trenere i ungdomsavdelingen er at vi en dag skal få oppleve at de spiller fotball på Intility på søndagskveldene. For å komme dit må vi ha attraktive unggutter, og det er jo positivt, men også veldig synd hvis de reiser før vi har fått dem helt inn på A-laget.

Han forteller om to ting som er viktige i denne sammenhengen: Utvikling av egne spillere og eget lag, og økonomien i enden.

– Vi kan føle oss litt maktesløse mot det store utlandet, og ønsker å ta mer kontroll på den prosessen. Det går på flere ting, og det kan selvfølgelig også være en økonomisk gevinst i enden. Man kan spare ganske mange kroner på å utvikle egne unggutter, og i tillegg vil Oslo-gutter gi tilskuere, der man kan dra og se på nabogutten spille, sier han og legger til:

– Og det skaper også en del uro i en ungdomsavdeling, når Per og Pål og Espen Askeladd skal reise rundt. Vi har 23 eller 24 spillere innom yngre landslag, og de er selvsagt veldig attraktive, og når de blir invitert hit og dit kan det skape uro både med trenere og medspillere og spillerne selv, men også kanskje med foreldre og etter hvert agenter. Jeg tror dette kan bidra til mer ro i utviklingsløpet, det at vi er tydelige med våre tanker.

Ingebrigtsen er også innom tallene som viser at spillerne som har spilt på øverste nivå i hjemlig liga historisk sett har større sjanse for å lykkes.

– Jeg er usikker på om unge spillere, agenter og foreldre kjenner enden på den visa der. 30 av 31 spillere representert på det norske A-landslaget før denne samlingen har som unge gutter spilt i Eliteserien før de har tatt steget videre. Den ene som ikke har det, er Joshua King. De nyter kanskje godt av å være en ener i eget hjemlig miljø kontra å være en ener blant mange flere enere i akademier. Det kan være mange det passer for, men historien viser at det også er motsatt.

Han mener det ikke er noe i veien for at de senere kanskje kan legge til rette for at en eller annen ung gutt som har vært i Vålerenga lenge og som har proffkontrakt kan få lov til å reise på en inspirasjonstur, men at dette i første rekke handler om å hindre at klubber som ikke er villige til å investere noe også nærmest forsyner seg av norske talenter.

– At Bayern Munchen kommer og kjøper en 17-åring av oss kan helt fint være en farbar vei. Men da har de lagt noe i potten, investert og viser at de vil satse på det. Det vi vil litt til livs, for å bruke det uttrykket, er disse amatørene som blir hentet gratis eller på utdanningskompensasjon. Da er det veldig fort at man blir en i mengden. Det kan også gå, men har de lagt innsats, tid, scouting og penger i det, kan det hende man blir mer prioritert. Det er en ting vi diskuterer hos oss, sier VIFs sportslige leder.