Åpenhjertig Haaland om tung tid før den magiske kvelden: – Et slags vendepunkt for min karriere

Erling Braut Haaland er gjest i Eurosports "Kampene vi husker". Denne gangen er turen kommet til den magiske kvelden i Bergen. Spissen scoret alle fire målene i 4-0-seieren, og sjokkerte Brann med fire mål på 20 minutter. Vi mimrer tilbake, og Borussia Dortmund-spissen flankeres av Eurosports kommentatorduo Kenneth Fredheim og Tor Ole Skullerud.

Og kanskje har bergensere fortsatt mareritt om denne kvelden og en okse fra Bryne, som rystet Brann stadion ettertrykkelig. Etter et kvarter scoret han hat trick, og noen minutterer senere var han oppe i fire mål. Det var Branns første tap i Eliteserien 2018, og de var ydmyket av en 17-åring.

– Når jeg ser tilbake var det egentlig en ganske løyen tid, starten av 2018. Den kampen der ble på en måte et slags vendepunkt for min karriere, om du kan si det slik, sier Haaland selv.

– Ja, det vil jeg si. Hele meg eksploderte, kan du gjerne si, så jeg vil si det.

– Det er en slik start du vil ha på hver fotballkamp, som et lag, få et tidlig mål. Men å få fire mål er enda bedre. Følelsen var egentlig bare litt ubeskrivelig. Jeg kan ikke beskrive det, man må oppleve det for å forstå det, sier Braut Haaland med et smil.

Men tiden i forkant hadde ikke bare vært lett. Unggutten hadde slitt foran mål, og var langt nede psykisk. Han er åpen på at han hadde vært frustrert.

– Nå kan jeg fortelle deg hvordan det var. Jeg skal prøve å huske, vi spilte borte mot Kristiansund og tapte 1-0. Jeg bommet alene med keeper før slutt. Så hadde vi en liten ferieuke, jeg trente med (Fredrik) Aursnes, og broren min og Eirik Hestad og en kompis, Alexander. Vi var på Marbella og trente hardt i lag, finpusset kombinasjonene og relasjonene og fikk sol, forteller Haaland, før han fortsetter:

– Kampen etterpå var det Stabæk hjemme, om jeg ikke husker feil. Jeg husker jeg hadde en sjanse og traff egentlig ganske godt, men skjøt midt på mål. Jeg følte det var noe som var fast i meg.

Men så skjedde det noe da laget trente på Lubbenes, treningsbanen til Molde med gress, siden de skulle møte serielederen på samme underlag. Motstanderen hadde nesten ikke sluppet inn mål.

– Jeg husker det var frustrerende som ung spiss, alt går imot på trening. Jeg var alene med keeper og bommet, fikk innlegg fra Ole Gunnar, men bommet på alt som var. Jeg husker at han sa at "Jeg tror du starten denne kampen, så bare vær klar".

Og klar, det var 17-åringen til gagns, selv om han hadde trøblet i forkant.

– Jeg hadde ikke hatt den beste treningsuka, men så var det inn mot denne ganske fint på rommet med Hestad, god stemning. Og jeg husker fra oppvarmingen at jeg føltes ganske lett, jeg husker jeg og Haugen, nykommeren fra Viking, spilte litt, og mormor og morfar var på tribunen. De sto med Molde-fansen, jeg hadde fikset billetter der og det var sol ute. Så startet kampen da, og det gikk slik som det gikk, sier Braut Haaland og bretter ut et stort glis.

Og derfra så han seg aldri tilbake.

– Det eksploderte jo egentlig, på en slik måte jeg liker å spille fotball. Bare dryle fram og springe gjennom og score. Egentlig så lett som det. Så jeg liker ganske godt de målene der og det var som sagt en helt ubeskrivelig følelse.

Eurosports Kenneth Fredheim kommenterte kampen. Det ble en opplevelse som sitter i ham som støpt.

– Først må jeg bare si at det er nydelig å høre Erlings historie om uken og kampen med familien på tribunen. Det gjør egentlig opplevelsen enda større. Det var egentlig helt sprøtt.

For Brann hadde bare sluppet inn fem mål på fjorten kampen, og man begynte å snakke om at de så mer og mer ut som en kandidat til seriemesterskapet. Så skulle de ta imot Molde på hjemmebane, som alltid er en tøff kamp, men de hadde nærmest sett ut som de ikke var i stand til å slippe inn mål.

– Jeg har kommentert over 1000 fotballkamper i mitt liv. Tolv år i England, VM, EM og alt, men dette er noe av det sprøeste jeg har opplevd, når han 17 år unge oksen bare scorer hat trick på 14 minutter. Så var det straffespark, og det er ikke logisk at en 17-åring tar straffe i et så godt lag som Molde. Men han går frem og venter ut Radlinger til han har lagt seg borte ved stolpen og triller ballen motsatt. Nei, det var så stort. Det var så gøy. Jeg kommer til å huske den kampen for alltid, minnes Fredheim.

– Jeg synes han beskriver det fint selv. Det var på en måte starten på noe vi har sett veldig mye mer av etterpå. Fordi vi hadde sett en ung, svært lovende kar som viste seg frem mer i glimt enn i lengre og sammenhengende prestasjoner. Han sier det selv, måten han ble spilt gjennom på ga ham de mulighetene han trengte, og så var han effektiv. Han hadde brent en del sjanser tidligere, men her var han effektiv, og vi så hans fulle potensial kanskje for første gang på seniornivå og i Eliteserien.

– Jeg husker jeg sa til Eirik Hestad på rommet at om jeg scorer i dag, så skal jeg ikke feire. Jeg er så langt nede, at nå blir det ikke noe feiring. Scorer jeg, jogger jeg tilbake og later som ingenting. Så tok det vel to minutter så var det 1-0. Hvis du ser etter, ser du at jeg bare jogger litt ut mot hjørnet der. Så det var en fin start det, å holde igjen litt på feiringen slik at jeg gjerne ville feire enda mer.

– Ja, det stemmer det. Og det er slik med fotball, det er mye tilfeldigheter, og plutselig ble jeg spilt gjennom tre ganger og scoret på alle tre. Så det er ganske enkle mål jeg scorer, slik sett. Men fortsatt, hvordan skal jeg si det? Det er ganske "tilfeldig", at Heltne Nilsen bommer på en ball og den går plutselig gjennom til meg og jeg går forbi keeperen og triller den rolig inn, for å si det slik. Det var flott.

På tribunen sitter det representanter og speidere fra Manchester United. Fredheim meldte om det allerede før kampen. Og de var ikke der bare for å se på kamp, de var der for å se på Haaland.

– Jada, de var det. Jeg hadde det fra en veldig god bekjent som er speider selv, som ga meg en liste over hvem som var der. Og spesielt at Manchester United var der. Det er jo alltid spesielt, selvfølgelig, med Ole Gunnar på managerbenken til Molde og hele den linken der. Så jeg visste at han var der, og han må jo ha skrevet i stykker den blokka si før det var gått 14 minutter. Jeg tipper det gikk unna blant de speiderne med meldinger med hjem, og det gjør det enda mer spesielt, sier kommentatoren.

Braut Haaland må trekke må smilebåndet selv.

– Der har faren min faktisk vært ganske ... jeg fikk en melding i pausen på Brann-kampen, av min kjære far. Jeg leste den ikke i pausen, men jeg leste den etter kampen. Og det henger litt sammen. Da skrev han: "Herlig, score nummer fem og seks nå!" Og det tror jeg er litt den mentaliteten han har lært meg, å aldri bli mett. Og skal jeg være helt ærlig: Ja, fire mål er ganske bra i en kamp, men jeg kunne nok scoret flere i den kampen.

– Veldig mye. Det er en av mine største prestasjoner i livet mitt. Jeg har drakta, skoene og ballen hjemme på Bryne, og hver gang jeg reiser hjem, ser jeg dem. Da tenker jeg på det. Det har vanvittig mye å bety. Som jeg sa, det var et slags vendepunkt på karrieren min. En slags kick start, en flying start. Etter det har jeg aldri sett meg tilbake og prøvd å gjenskape de øyeblikkene der.