Spiller sin 200. kamp: – Jeg var sutrete

Dagen før det uhyre viktige vestlandsderbyet mellom FK Haugesund og Brann er Eurosport på besøk i sildajazzbyen. David Akintola må gå av fredagstreninga med en kjenning i hoftepartiet og lokalpatrioten Joakim Våge Nilsen vikarierer på høyre midtbane på formasjonstreninga.

Alt er med andre ord som det pleier for den fotballkloke fotballpoteten, som har bekledd begge backene og samtlige midtbaneplasser for både FKH og Odd de siste årene.

Samtidig er det én vesentlig skilnad for gutten som har blitt 27 år og voksen: Han er skadefri, han trives i omgivelsene og han tar utfordringene som kommer på strak arm. Ja, rett og slett strålende på den sentrale midtbanen, har han vært. Slik var det ikke da talentet forlot klubben han kom til som 17-åring, høsten 2015.

Han har under tvil invitert oss hjem til leiligheten som ligger kloss inntil «Gamlå», klubbens hjemmebane.

– Det blir ingen titt inn der det magic happens, gliser han i det vi passerer soverommet, selv om Eurosports fotograf gjerne vil ha en poserende Våge Nilsen i selve hjertet av ungkarsreiret.

Vi får nøye oss med intervju i stua, og det er kanskje like greit. Slik beskriver han overgangen fra FKH til Odd etter åtte år i Haugesund.

– Så dro jeg til Skien, hvor jeg kom som en utfordrer, jeg skulle ikke rett inn på laget, men var tenkt som backup på venstreback og utfordrer på hele midtbanen. Det pusterommet trengte jeg veldig, og vi fant fort ut hva som var problemet med lyskene.

For etter å ha briljert for FKH i opprykkssesongen til Eliteserien og kåret til Statoils talentpris etter en knallsesong på venstreback i 2010, hadde det gått tråere for Bømlo-gutten. Skadeavbrekkene kom stadig hyppigere, noe som satte ham tilbake som fotballspiller.

– Jeg syns ikke det var en fin prosess. De skadene som kom var fryktelig tunge å bære og jeg sleit fra 2012 helt til 2016. Da gikk jeg ofte tre måneder skada, spilte i et halvt år, så tre måneder skada igjen. På den måten får du ikke noe kontinuitet som fotballspiller, forklarer han.

– Du kommer tilbake, så tåler du ikke all trening, står over noen økter, blir akkurat klar til kamp, får aldri noe flyt i det. Så jeg skulle helst vært foruten den perioden.

For Eirik Horneland er det strålende å ha fått hjem en skadefri og topp motivert Våge Nilsen inn på den sentrale midtbanen med Sondre Tronstad.

– De nøler aldri og gjør bare den jobben de skal, og du kan pushe dem, flytte grenser hver eneste uke. Det er deilig å ha sånne gutter i stallen, roser FKH-treneren.

– Han har blitt litt eldre, det hjelper ofte på, samtidig så har han den lekenheten fortsatt – som er ekstremt viktig, beskriver Horneland.

– Han fyrer bare, han var sikkert inne på at jeg har blitt mer profesjonell, han har jo ment at jeg ikke var profesjonell, smiler mannen med det gode venstrebeinet.

Lørdag venter favorittklubben fra barndommen, Brann. Seier er alfa omega for å få heng på RBK og Brann i toppen av tabellen.