Fra Manchester City, via New York og til Sandefjord – nå vil Eirik (25) tilbake på landslaget

– Etter så mange år utenlands følte jeg at det å komme hjem til trygge omgivelser, og igjen få nærhet til familien, var det rette. Hele totalpakken gjorde at jeg følte Sandefjord var det riktige valget for meg nå.

– Jeg hadde også noen tilbud fra utlandet. Jeg kunne dratt ut i Europa igjen og tjent mer penger andre steder. Men etter å ha tenkt meg nøye om, kom jeg frem til at jeg hadde lyst å komme hjem til Vestfold.

– Jeg har kommet hjem til Norge og Eliteserien med tanker om at jeg har lyst å være førstekeeper og spille hver kamp. Jeg skal bidra til at Sandefjord stabiliserer seg på øverste nivå. De hadde en veldig god sesong i 2017 frem til de siste ukene, og det lover godt for fortsettelsen. Det er en veldig fornuftig drevet klubb, som også har begynt å satse mye på talentutvikling.

– Valget hadde nok ikke falt på Sandefjord om det ikke hadde vært for 2014-sesongen. Det viser vel egentlig bare hvor kult jeg hadde det her det året.

Men selv om Holmen Johansen nå velger Norge foran mer lukrative alternativer ute i Europa, betyr ikke det at han har lagt profflivet bak seg.

– Jeg er bare 25 år, og ser i utgangspunktet på de to neste årene som et springbrett til å komme meg ut igjen. Om det blir ett, to eller tre år vet jeg ikke. Men at jeg ønsker å returnere til profflivet, er det ingen tvil om.

25-åringen tar med seg en unik historie fra Manchester og New York, hvor han har tilbragt de siste drøye ti årene av sitt liv.

Det sier Holmen Johansen om da han som fersk 16-åring gikk fra å spille norsk 4. divisjon med moderklubben Teie til å signere for selveste Manchester City.

– De oppdaget meg på en G15-landskamp, hvor de hadde sendt en av sine speidere. Etter det gikk ting veldig fort. Jeg flyttet ut i 2008, og var akkurat fylt 16. Alt var veldig nytt for meg.

– Det er en ganske morsom historie. Jeg ble invitert over for å møte trenerne og spillerne på akademiet. Jeg hadde slitt med en liten skade en stund, og uken før jeg skulle reise over fikk jeg konstatert brudd i foten. De hadde fortsatt lyst å møte meg og la meg bli kjent med omgivelsene, så jeg dro over med hele familien.

Eiriks storebror, Tobias, var også en talentfull keeper, med kamper for både G16- og 19-laget til Norge.

– Speideren som hadde oppdaget meg spurte om ikke storebror kunne ta med seg keeperhansker siden jeg selv ikke var i stand til å trene. Så da endte det med at jeg hoppet rundt i Manchester på krykker, mens han trente med City. Det var ganske ironisk, ler Holmen Johansen.

Og Tobias gjorde sin saker bra. Svært bra.

Det betydde mye for lillebror Holmen Johansen.

– Det hjalp enormt å ha han der, så klart. Jeg ser veldig opp til ham som både fotballspiller og person. Det at han var der var kjempeideelt. At han måtte legge skoene på hylla på grunn av skade var veldig trist, for det var godt å ha en person jeg stod så nær som kunne relatere til alt rundt tilværelsen som fotballspiller.

Det første året bodde hele familien Holmen Johansen i Manchester. Så ble brødrene overlatt til seg selv.

Brødrene gjorde sine saker svært bra den første perioden i gigantklubben.

Citys daværende keepertrener var en stor tilhenger av Tobias, som tidlig ble flyttet opp på reservelaget. Da Eirik fulgte etter, var begge plutselig i samme kamptropp. Storebror fra start, lillebror på benken.

De fikk også en omgang hver i en treningskamp for reservelaget mot Racing Santander i forbindelse med A-lagets Europa League-oppgjør. Det var etter at den italienske manageren Roberto Mancini hadde tatt over sjefsstolen på Etihad – en ansettelse som skulle bety gode nyheter for Eirik i motsetning til Tobias.

Og han følte at han holdt nivået.

Selv om han bare endte opp med å spille treningskamper for A-laget, følte Holmen Johansen seg likevel godt inkludert i det som utviklet seg til å bli en spillergruppe fylt av superstjerner.

– Etter hvert som pengene kom inn, ble klubben fylt av noen helt fantastiske spillere. Vincent Kompany, David Silva, Carlos Tevez, Sergio Agüero... Jeg har med meg fantastiske minner fra når jeg møtte de gutta for første gang. I tillegg var det stort å føle at man er en del av et så godt kollektiv.

Johansen fremhever spesielt sin keeperkollega.

I 2013 fikk Mancini fyken som City-manager. Erstatteren var argentinske Manuel Pellegrini.

– Våren før han kom inn hadde jeg vært på lån i League One, og jeg hadde planer med Mancinis keepertrener om et nytt lengre låneopphold. Men Pellegrini tok med seg et helt nytt team, og den nye keepertreneren spurte meg hva jeg ønsket. Jeg sa at et nytt låneopphold ville være det absolutt beste, da jeg kunne utvikle meg videre istedenfor å være tredjekeeper uten å få spille kamper.

Slik gikk det imidlertid ikke.

– Vi dro til Sør Afrika og Beijing en lengre periode i forbindelse med sesongoppkjøringen, og da mistet jeg et par muligheter til å gå på lån. Da vi kom tilbake hadde allerede de aktuelle ligaene startet og troppene deres var fylt opp. Jeg endte opp med å bli i Manchester, og en pre-season preget av en del småskader gjorde at jeg ikke ble en del av førstelaget lenger.

Det neste halvåret ble Holmen Johansens klart tøffeste i Manchester.

Etter en tung høst utenfor A-lagstroppen begynte mulighetene for et nytt lån å åpne seg på nyåret. Etter mye om og men valgte Holmen Johansen å flytte hjem til Norge.

2014-sesongen skulle spilles i Sandefjord.

Det skulle vise seg å være en svært klok beslutning.

– Jeg kunne igjen spille fotball og ha det gøy. Jeg kom inn i den gode flyten igjen, som jeg ikke hadde hatt på en god stund. Du mister fort skarpheten når du ikke spiller, spesielt som keeper. Du har ingen mulighet til å i det minste få et lite innhopp – du ender med med å ikke spille noe som helst. Uansett hvor god du er på å simulere kampsituasjoner i trening, blir det ikke det samme. Det var en befrielse.

Og med godfølelsen kom også de gode prestasjonene.

– Det var skikkelig gøy å være med på. Ekstra gøy med tanke på den situasjonen jeg kom fra. Det å igjen kunne føle seg som en viktig del av et kollektiv var utrolig viktig.

Etter sesongen i Norge returnerte Johansen til Manchester. I starten av 2015 startet jakten på ny klubb.

– Jeg var rundt omkring i England, men fant ingenting som passet meg. Jeg bestemte meg egentlig for å bli i Manchester de siste seks månedene av kontraktstiden.

– New York City FC er under samme eierskap som Manchester City, og av den grunnen kom klubben på treningsleir til byen. Jeg hadde jo fått med meg offentliggjøringen av klubbens oppstart i forkant, og min første tanke var at «det hadde vært kult å spille i New York».

Og tilfeldighetene skulle ha det til at den muligheten åpnet seg.

– En av keeperne var skadet, og de lurte derfor på om jeg ville være med på trening. Det sa jeg selvfølgelig ja til, og jeg følte det gikk veldig bra.

Holmen Johansen trente med klubben under hele oppholdet, og på deres siste kveld i byen fikk han beskjeden.

Og slik ble det. Holmen Johansen ble overført fra City, og et nytt eventyr stod for tur.

Men starten på det sportslige oppholdet i The Big Apple gikk ikke helt etter planen.

– Jeg så faktisk vår første kamp fra leiligheten min i Manchester. Det tok ganske lang tid å fikse VISA, så da jeg offisielt sluttet meg til klubben var de allerede godt igang med sesongen.

Men Holmen Johansen kom seg til slutt på plass. Den første tiden ble en svært kontrastfylt opplevelse.

Så kom New York-sommeren.

Men for klubben var det lite som stemte.

– Laget gjorde det ikke så bra som forventet, spesielt med tanke på hvor hardt det hadde blitt satset, og presset som kom fra eiergruppen og tilknytningen til Manchester City. Det å være et profesjonelt sportslag i New York bringer med seg et helt enormt press. Byen forventer være i toppen på alle fronter. Da var det litt krise når det nyoppstartede storlaget ikke en gang kom til sluttspillet. Og for trenerens del ble presset i overkant stort, så det var ikke mye spilletid på oss som ikke var etablerte og hadde MLS-erfaring.

Selv fikk Holmen Johansen kun en cupkamp den første sesongen.

– Den gikk ganske bra for meg personlig, men vi røk ut mot naborivalene Cosmos. De hadde en angrepsrekke bestående av tidligere Start-spiller Mats Stokkelien og Real Madrid-legenden Raul, så det var jo litt kult å møte dem. Vi tapte på straffekonk, og det var dritkjipt at det ble med bare den ene kampen.

Lagets amerikanske trener fikk sparken etter den skuffende sesongen, og inn kom Patrick Vieira fra rollen som reservelagssjef i City.

– Jeg kjente han fra tiden i Manchester. Han var både spiller og trener i min tid der. Så det gjorde at jeg hadde en forventning om at situasjonen skulle snu.

Holmen Johansen gjorde en veldig god pre-season, men Vieira valgte likevel å satse på fjorårssesongens førstevalg da alvoret startet.

– Det var hans første jobb som A-lagstrener, så han var nok opptatt av å kjøre litt «safe». Jeg fikk en kamp i cupen, og det var litt samme leksa som året før.

– Vi var sikret sluttspillsplass, men trengte seier for å hoppe rett til andre runde. Vi vant kampen 4-1, og for min del gikk det kjempebra.

Av den oppfatningen var tydeligvis også Vieira. For da sluttspillet startet, var det Johansens navn som stod oppført i startelleveren mot Toronto.

– I bortekampen slapp vi inn to sene mål i en ellers jevn kamp, men jeg ble likevel kåret til banens beste. Hjemme i New York fikk vi en tidlig baklengs, og da var det kjørt. Det var selvfølgelig kjipt, men jeg fikk gode skussmål. Vieira innrømmet at han angret på at han ikke slapp meg til tidligere.

Det gjorde at Holmen Johansen, som i utgangspunktet hadde planer om å få be om å dra fra klubben etter sesongen, gikk på en ny sesong med fornyet håp.

– I møtet med ledelsen etter den siste kampen mot Toronto, fikk jeg forsikringer om at neste sesong skulle jeg virkelig få sjansen. Og at de ikke hadde noen planer om utskiftninger på keepersiden. Men uten at jeg fikk vite om det, hadde keeperen som ble vraket til sluttspillet kranglet med Vieira og blitt skikkelig forbanna over å ha mistet plassen. Så han endte opp med å forlate klubben på grunn av det. Og da måtte de igjen på keeperjakt...

Og den hardtsatsende klubbben gikk ikke for hvem som helst. Inn kom landslagskeeper Sean Johnson fra Chicago.

Dermed endte det med at nykommeren startet sesongpremieren.

– Han gjorde det svært bra, og spilte seg tilbake på landslaget. Så jeg gikk til ledelsen og prøvde å bli fristilt fra kontrakten allerede i sommer. Men på bakgrunn av at Sean skulle bort med landslaget i en lengre periode, ville ikke klubben la meg gå. Så jeg fikk noen kamper i sommer da han var borte med landslaget, men var allerede da forberedt på å komme meg videre.

Klubben forstod Holmen Johansens ønske, og gikk med på å løse ham fra kontrakten ett år før den egentlig gikk ut.

– Jeg sitter igjen med utrolig mange fine minner og vennskap, både fra tiden i Manchester og New York. Jeg har fortsatt kontakt med noen fra City, og fra New York er Mikkel «Mix» Diskerud og Andrea Pirlo to av de jeg snakker mest med.

Holmen Johansen var nylig i Arizona og spilte golfturnering med duoen.

Nå fortsetter altså karrieren i Norge og Sandefjord, hvor Holmen Johansen igjen håper å finne godfølelsen han hadde i 2014.