Advarer mot kriminell utvikling av agentvirksomheten – også i Europa

Det har vært en gigantisk økning i antall unge spillere som velger å forlate Norge tidlig. I 2012 var 8 prosent på aldersbestemte landslag i ikke-norske klubber. Tallet nå i 2018 er 21 prosent. Det er nesten en tredobling.

– Det vi ser er at flere 15-16-åringer blir headhuntet til akademiene i de fem største ligaene og de store utviklingsklubbene. Og de er så unge at de ikke har lov til å skrive kontrakt, men mange utenlandske klubber omgår UEFAs regelverk og skriver såkalte prekontrakter med foreldrene. Når vi ser på den store andelen spillere som forlater nasjonale klubber og går til utlandet, er det veldig tydelige tall: CIES har gjort en stor undersøkelse, og den viser gjennomgående at de som drar ut etter de er 18 år, og som har fått kamper på øverste hjemlige nivå får bedre karrierer, sier Olafsen til Eurosport.

– Ja, det er en trussel mot norsk utviklingsarbeid og det å bygge et godt nok landslag på sikt, absolutt. Man ser ofte den ene spilleren som lykkes, men bak der er det forferdelig mange som ikke lykkes. Det er mange gode eksempler på det. Å ta Haaland- eller Ødegaard-veien, å ha mange nok Eliteserie-kamper under beltet, ser ut til å være en klar fordel.

Men det er også en annen side av den virksomheten som gir grunn til å være på vakt. Olafsen frykter for hva som kan komme til å skje dersom hvem som helst kan få boltre seg i bransjen.

– Når man snakker om at norske spillere drar ut av Norge for tidlig, er det betimelig og viktig å sette fokus på agentvirksomheten. Tidligere hadde UEFA klare regulativer med tanke på hvem som kan være agent og på hvilke vilkår. Det ble satt krav til kompetanse og at man hadde gjort en forretningsinvestering som kunne synliggjøre at man drev en virksomhet. I dag finnes det ingen slike krav, og det betyr at hvem som helst kan gå inn og være rådgivere for unge spillere.

Olafsen har selv bakgrunn fra Lyn – som sett på bildet over, og var på den tiden involvert i noen vanskelige saker. Han advarer nå om at noe slikt kan komme til å skje igjen.

– Detvi på 1990- og 2000-tallet, var det vokste frem en del kriminelle miljøer som involverte seg i spillerlogistikk i for eksempel Afrika. Det ble litt mafiøse tilstander rundt eierskapet til spillere, som jeg selv fikk erfare i Lyn, med Obi Mikel- og Edu-saken. Det vi får kunnskap om når vi snakker med andre nasjoner i Europa nå, er at det begynner å vokse frem tilsvarende tilstander i europeiske land. Da kan vi begynne å snakke om skyggesider i forhold til menneskehandel.

Han er rask med å understreke at det finnes et flertall av gode agenter og spillerformidlere som er veldig flotte rådgivere for unge spillere. Han er likevel klar på at risikoen for at slike ting kan vokse frem, er der.

– Det er skremmende, og det er så mye penger i fotballen, at hvis det ikke er tydelige reguleringer rundt hvem som kan være agent og på hvilke vilkår, så kan det invitere til at det kan skje veldig gale ting, sier Olafsen.