Nekter å la seg selv tro før det faktisk skjer: – Helt Jeopardy

Det er naturligvis på grunn av den rådende koronasituasjonen.

Det norske herrelandslandslaget i hopp har hatt sine problemer. Det danske ishockeylaget det samme. For å nevne noen.

Nå sist er de norske langrennskvinnene ille ute.

– Først av alt vil jeg si at det er en utrolig frustrerende situasjon for dem. Det er så utfordrende at det kan skje hvem som helst. Jeg ser også på langrennslandslaget som de flinkeste til å holde avstand og være påpasselige. Det føles som helt Jeopardy. Enten har du flaks og unngår det, eller så har du uflaks og får det, sier Mowinckel på et pressemøte torsdag.

Hun har valgt å stå over kommende helgs renn i Garmisch, blant annet for å unngå unødvendig risiko.

– Jeg tar alle nødvendige forholdsregler. Det er ikke bare i Norge smitten øker, det er overalt. Det er en trist situasjon å stå i. Slik det er nå, tror jeg ikke på at jeg står på start i OL, før jeg faktisk gjør det. Det er så mange faktorer som kan gå galt før man faktisk er der.

Løperne har vært vant til å ha faren hengende over seg i lang tid, og i verdenscupen har allerede flere stjerner blitt tatt ut av konkurranse. Likevel, som Mowinckel selv sier; noen ganger passer det bedre - eller dårligere, om du vil - enn andre.

– For min del er det en beskyttende tanke med det at jeg ikke tror at jeg står på start før jeg er der. Det er ikke noe jeg selv kan gjøre med det, utover det jeg allerede gjør. Først må jeg komme dit, og det er så mange faktorer som kan påvirke. Det jeg skal gjøre når jeg først er der, er jeg trygg på.

Mowinckel har vært gjennom skadetrøbbel for kort tid siden. Hun gikk på to korsbåndsskader på rappen og var 646 dager på sidelinjen mellom mars 2019 og desember 2020. I desember tok hun sin første pallplass i verdenscupen på 1052 dager, skriver NTB.

Denne sesongen har hun vært med å prege løp igjen.

– Det har vært etterlengtet, det var en tøff sesong i fjor. Jeg vet også med comeback at de går individuelt for alle. Det er utrolig kult å vise frem den kjøringa jeg har trodd på at jeg innehar, og at det begynner å bli godt nok igjen. Jeg mangler det siste lille giret, men det har vært en kul reise og jeg er fornøyd. Det er lovende for det fremover. Både OL, men også videre.

Hun mener det at OL kommer allerede nå, er veldig bra for henne. Rett og slett fordi hun tror viktigheten av rennene kan bidra til å få ut nettopp det siste giret.

– Det er utrolig fin timing for min del at det er mesterskap. Det er en situasjon jeg trives i, der jeg vet at jeg må pushe det siste, lille ekstra for å nå toppen. Det har jeg lettere for å gjøre når det er mesterskap enn verdenscup, sier hun med et smil.

Ambisjonene før det kommende OL-et er krystallklare:

– Det er enkelt og greit å være med på å prege toppen, enkelt og greit 1, 2 og 3 som betyr noe. Ut fra hvordan det har gått i det siste, ser jeg at jeg har den muligheten. Med en god dag på jobben skal jeg absolutt blande meg inn helt i toppen.

Hun bekrefter at hun ikke skal kjøre fire konkurranser som i Sotsji og Pyeongchang. Det betyr at det blir utfor, super-G og storslalåm og at hun dropper kombinasjonen.

Tidligere har Mowinckel tatt to OL-medaljer. Begge kom i Pyeongchang, da det ble sølv i storslalåm og utfor.

Da var hun første norske kvinne som tok OL-medalje i alpint siden Laila Schou Nilsen i 1936.

– Med to sølv fra Korea har Ragnhild bevist at hun klarer å prikke form inn mot mesterskap. Samtidig har hun vist stigende form etter korsbåndskadene, mener Discoverys ekspert Tom Stiansen.